Meninger
Led oss ikke inn i fristelse
Publisert
Sist oppdatert
Bibelselskapet arbeider med en ny oversettelse. Iblant ser det ut til at en søker å forstå ordene i pakt med tidens smak og krav, snarere enn å oversette dem etter sin likeframme betydning. Selve prinsippet er problematisk; å oversette slik at det kan passe med vår forståelse og våre ønsker, i stedet for å oversette slik det står.
Dette prinsippet har dessverre preget Bibelselskapets arbeid i lengre tid. I Matt 6,13 står det opprinnelig: «Led oss ikke inn i fristelse.» Teksten er ikke språklig vanskelig. Det første ordet betyr å bringe eller bære noe inn. Det er et ord i aktiv form. Omskrivning til passiv: «La oss ikke komme i fristelse», er det ikke grunnlag for. «Led oss ikke inn i fristelse» er en likefram, konkordant og god oversettelse.
Annonse
Men strider ikke dette med Jak 1,13, hvor det står at Gud ikke frister noen? Da leder han vel heller ikke noen inn i fristelse? Vi fristes derimot stadig vekk på grunn av vår egen onde lyst. Det er vel ikke Guds skyld, men vår skyld at vi blir fristet?
Matt 6,13 er følgelig vanskelig å forstå. Så endrer man den vanskelige teksten til at vi ber Gud om ikke å la oss komme i fristelse. Det ligner folkets bønn om at Gud måtte ta bort serafslangene (4 Mos 21,7). Vi ber Gud om å hindre at vi fristes av vår egen onde lyst med videre. Men Gud tar ikke vår onde lyst bort her i tiden!
Og bønnen er i strid med teksten i Matt 6,13. Det nye Fader Vår baseres på en ubibelsk forståelse av et helt tekstkompleks i NT, ikke teksten selv. Det er uholdbart.
Mon Jesus her har noe annet i tankene enn den daglige fristelse til synd? Mon han sikter til noe langt mer alvorlig; det som skjer der mennesker står Gud og hans frelse imot og ikke vil bøye seg under Guds råd og gode ledelse? Da overgir Gud til slutt de overmodige og gjenstridige til seg selv, til synden og det onde.
Da setter Gud dem på «glatte steder» og «lar dem falle» (Sal 73,18). Han sender kraftig villfarelse, så mennesket tror løgnen (2 Tess 2,11). Det trenger vi virkelig be Gud om å fri oss fra, at vi kommer i en slik situasjon at Gud selv leder oss inn i det som blir vår evige undergang. Det er en aktuell bønn i vår tid!
Gud frister ingen, men han kan lede den som ikke tar imot kjærlighet til sannheten, som står hans nåde og godhet imot, inn i det som blir ens evige ulykke. Dels overlater han mennesket til seg selv og sin synd (Rom 1,18ff). Det skjer nå! Dels leder Gud mennesket inn i noe som blir det til fall og undergang (Sal 73; Jes 6,10; 2 Tess 2).
Bibelselskapet bør la ordene stå etter sin likeframme betydning framfor å oversette dem i strid med ordlyden.
