Led oss ikke inn i fristelse

Bibelselskapet arbeider med en ny oversettelse. Iblant ser det ut til at en søker å forstå ordene i pakt med tidens smak og krav, snarere enn å oversette dem etter sin likeframme betydning. Selve prinsippet er problematisk; å oversette slik at det kan passe med vår forståelse og våre ønsker, i stedet for å oversette slik det står.

Dette prinsippet har dessverre preget Bibelselskapets arbeid i lengre tid. I Matt 6,13 står det opprinnelig: «Led oss ikke inn i fristelse.» Teksten er ikke språklig vanskelig. Det første ordet betyr å bringe eller bære noe inn. Det er et ord i aktiv form. Omskrivning til passiv: «La oss ikke komme i fristelse», er det ikke grunnlag for. «Led oss ikke inn i fristelse» er en likefram, konkordant og god oversettelse.

Men strider ikke dette med Jak 1,13, hvor det står at Gud ikke frister noen? Da leder han vel heller ikke noen inn i fristelse? Vi fristes derimot stadig vekk på grunn av vår egen onde lyst. Det er vel ikke Guds skyld, men vår skyld at vi blir fristet?