Led oss ut av fristelse i en fristelsens tid – om løsning for et langvarig tekstproblem

«Herrens bønn inneholder store hemmeligheter, den er kort i sine ord og uttrykk, men umåtelig rik på ånd og kraft. Den er et kort sammendrag av den himmelske lære, og glemmer ikke en eneste ting som kan føres fram i våre bønner.» Slik innleder biskop Cyprian (ca. 200–260) i Kartago sine tanker om Herrens bønn.

Ordene i denne kronikken kan bringe noe nytt inn i denne bønnetekst; for løsning på det jeg mener er et lite tydeliggjort problem i kirkesamfunn og fra teologer i meget lang tid; som ser ut til å ha vært der fra første skriftlige utgave på gresk for omtrent 1950 år siden (og kanskje lenger).

Dette dreier seg om «fristelse», og har i seg en rekke store problemstillinger: Her møtes teologi, filosofi og psykologi, og i sistnevnte med blant annet motivasjon og impulskontroll. «Fristelse» har i seg det store spørsmålet om menneskets frihet til å velge i forhold til Guds allmektighet. Hvorfor? Med Guds allmektighet; er det så mye vanskeligheter for mennesket på jorden? Spørsmålet er om hvordan det onde i verden kan forstås med troen på en allmektig gud; «det ondes problem» i teologien.