Meninger
Leder for Kristne friskolers forbund: Statsråd bidrar til utenforskap og forskjeller
Like før jul la kunnskapsminister Tonje Brenna fram et nytt høringsforslag med store innstramminger på friskolefeltet. I utgangspunktet kan forslagene virke tilforlatelige, men realiteten er at de i stor grad kan føre til en vetorett mot friskoler for kommunepolitikere.
Det er alvorlig, og når forslagene følges opp med hard retorikk fra Brenna om at kristne friskoler kan bidra til parallellsamfunn, er det all grunn til bekymring.
Annonse
Ideell sektor har en lang og stolt tradisjon i Norge, og har bidratt til å bygge det velferdssamfunnet vi har i dag. Det var kirken som startet arbeid for å gi de fattige husrom og mat, lære barna våre å lese og skrive, og som tok seg av syke og vanskeligstilte. En arv som langt fra er over.
Ideell sektor er fremdeles en betydelig og viktig del av samfunnslivet vårt. Ja, på mange områder selve limet. Et arbeid som aldri har blitt drevet fram for å være en trussel mot det offentlige, men med et stort ønske om å bygge samfunnet til det beste for alle. Det burde dagens regjering i større grad støtte opp om.
Vi som driver kristne friskoler ønsker å gi barn og unge en god skolehverdag, med kunnskap, lek, læring. Med danning og verdier som bærer. Skolene våre er åpne for alle som ønsker å gå hos oss. Læreplanene er offentlig godkjente og skolene er offentlig godkjente.
Vi har aldri ønsket å definere oss ut, men heller bli inkludert.
Vi skal være åpne og inkluderende. Vi vil være en del av fellesskapet. Vi har aldri ønsket å definere oss ut, men heller bli inkludert. Vårt mål er å drive en god skole for de elevene som har valgt å gå hos oss. En rett de har ifølge menneskerettighetene.
Da er det underlig å ha en kunnskapsminister som skal være en kunnskapsminister for alle elever, ikke bare de som velger den offentlige, å definere våre barn ut av fellesskapet slik hun gjør. Det er slik retorikk som bidrar til utenforskap og forskjeller.
Mitt ønske for det nye året er at kunnskapsministeren faktisk kunne tatt seg bryet med å besøke flere av våre skoler, bli kjent med dem og se at de faktisk bidrar med å gi elever en ny sjanse, en ny start og en god skolehverdag, at de er en like stor del av samfunnet som det elever i den offentlige skolen er. Og i stedet rette fokuset mot hva vi i fellesskap kan gjøre for at alle barn og unge skal kunne lære, utvikle seg og bli gode samfunnsborgere.
Det hadde vært mye mer konstruktivt og spennende, og bidratt til at alle elever, uavhengig av hvilken skole de går på, får mulighet til den beste skolehverdagen for seg.
