Leder i vanskelig terreng

De se­ne­re årene har Rolf Kjøde som ge­ne­ral­sek­re­tær i Nor­mi­sjon kan­skje vært lan­dets mest pro­fi­ler­te kris­ten­le­der uten­om Den nors­ke kir­kes bis­ko­per.

I of­fent­lig­he­ten har Mi­sjons­sam­ban­dets in­for­ma­sjons­le­der Espen Otto­sen en mer frem­skutt stil­ling, men av topp­le­der­ne er Kjøde den som har mar­kert seg mest.

I denne rol­len fun­ge­rer han godt, og det er egent­lig litt rart at han ikke har blitt lagt mer merke til av se­ku­læ­re medi­er.

Teo­lo­gisk re­flek­sjon

Søn­dag hørte jeg Kjøde tale i Ytre­byg­da kirke i Ber­gen. Dette var hans siste guds­tje­neste­opp­tre­den som ge­ne­ral­sek­re­tær, og Kjøde viste seg igjen som en en­ga­sjert og dyk­tig for­mid­ler.

På Maria bud­skaps­dag snak­ket ha om hvor­dan Gud ble et men­neske­barn for at vi skul­le få bli Guds barn.

Han viste til en dia­log mel­lom den bri­tis­ke for­fat­te­ren C. S. Lewis og en ate­is­tisk venn som mente det var en for­del å slip­pe å for­hol­de seg til jom­fru­fød­se­len.

«Vi vet jo hvor­dan barn blir til», sa han til Lewis. «Tror du ikke de viss­te det den gan­gen også?» spur­te Lewis til­ba­ke.

Apo­lo­ge­ten Kjøde kunne virke litt mer re­ser­vert i en folke­kir­ke­lig guds­tje­nes­te enn på bede­hu­set, men de­mon­strer­te like­fullt sine evner til å for­bin­de teo­lo­gisk re­flek­sjon med tref­fen­de sam­tids­ana­ly­se.

Yndet in­ter­vju­ob­jekt

Som ge­ne­ral­sek­re­tær har Kjøde vært både me­nings­vil­lig og ty­de­lig. For oss i Dagen har han vært et yndet in­ter­vju­ob­jekt fordi han ten­ker prin­si­pi­elt og ut­ta­ler seg re­flek­tert om en hel rekke spørs­mål.

I en tid der mange, også kris­ten­le­de­re, gjer­ne unn­går kon­fron­ta­sjo­ner, har Kjøde våget å holde fanen høyt. Det har nok gjort ham mer kon­tro­ver­si­ell i en del mil­jø­er, og noen har tro­lig opp­levd ham som i over­kant kon­fron­ta­tiv.

Kva­li­fi­sert vei­led­ning

På sett og vis har Kjøde noe av den gamle sko­lens ge­ne­ral­sek­re­tær i seg. Som vi kan lese i da­gens avis, har han behov for å trek­ke seg til­ba­ke tenke, og har måt­tet lære seg å være mer pro­sess­ori­en­tert i sitt le­der­skap.

Etter mo­der­ne le­der­skaps­idea­ler står re­la­sjons­byg­ging høy­ere på prio­ri­te­rings­lis­ten. Sam­ti­dig er det grunn til å spør­re om vi ikke nett­opp i vår plu­ra­lis­tis­ke tid tren­ger flere le­de­re som fak­tisk mak­ter å re­flek­te­re dy­pe­re og der­med gi mer kva­li­fi­sert vei­led­ning.

Da­gens krist­ne le­de­re står over­for be­ty­de­li­ge ut­ford­rin­ger med å nå fram til men­nes­ker i egne rek­ker. Mange i Nor­mi­sjons egne fel­les­skap vet tro­lig knapt hvem Rolf Kjøde er.

Folk for­hol­der seg gjer­ne først og fremst til det fel­les­ska­pet de til­hø­rer og i mind­re grad til or­ga­ni­sa­sjo­nen som står bak. Det kan på sett og vis være en styr­ke for det lo­ka­le fel­les­ska­pet, men det er utvil­somt en ut­ford­ring for or­ga­ni­sa­sjo­nen og alt den gjør ut­over det lo­ka­le.

Ty­de­li­ge fane­bæ­re­re

Selv om Kjøde nå gir seg som ge­ne­ral­sek­re­tær, fort­set­ter han som leder i Evan­ge­lisk Lu­thersk Nett­verk, fore­lø­pig ut året.

Vi har ikke for mange ty­de­li­ge fane­bæ­re­re i den mo­der­ne kris­ten­het, der­for er det å håpe at Kjøde fort­satt vil la høre fra seg.

Han har ikke vil­let si noe om hvor­vidt han øns­ker å bli rek­tor ved NLA Høg­sko­len, og vi vet ikke om NLA i frem­ti­den blir platt­for­men for Kjø­des of­fent­li­ge en­ga­sje­ment.

I en tid hvor også kris­ten­he­ten på mange måter frem­står nokså frag­men­tert, tren­ger vi le­de­re som kan mål­bære klas­sis­ke krist­ne stand­punk­ter med tyng­de. Den egen­ska­pen har Rolf Kjøde.

DAGEN

«Vi kan ikkje akseptere at misjon degenererer til ei kristeleg utgåve av Raudekrossen eller Redd Barna»Rolf Kjøde