Ledere som vet verken hva en mann eller kvinne er

I lederen til Vebjørn Selbekk stilles spørsmålet: «Hvilket parti i Norge er mest woke?» Her får partiet Sentrum mye pes (og med rette) om at de ikke klarer å definere en kvinne ut fra biologi. Spørsmålet mitt er; er kristenheten mindre woke? Jeg er sannelig ikke sikker.

For i den vestlige verden har begrepet mann og kvinne mistet stadig mer av sitt innhold, fordi det stadig er vanskeligere å se forskjell på disse to gruppene. Hvis man legger biologien til side, hva er egentlig forskjellen på kjønnene?

Med samrøre i verdi, identitet, egenskaper og roller, er det ikke det minste rart, etter min mening, at så mange ikke lenger klarer å se betydning av biologien. Likestilling har for lengst erstattet likeverdet og ingen rolle er lenger forbeholdt et kjønn.

Oppi alt dette, hvordan står det til blant kristenheten? Er det her klar undervisning og praksis som viser forskjellen mellom menn og kvinner? Hvor mange troende sier ifra, at de ikke kan ta stillinger eller oppgaver i samfunnet, fordi de mener at dette er lagt på enkelte kjønn? Hvor mange kirkesamfunn har skille på oppgaver/roller ut fra kjønn og hvor mange av disse underviser f.eks. at en del av mannens identitet er å være en kriger?

Lippestad går ut mot egen ungdomspartileders definisjon på kjønn

Etter å ha jobbet med spørsmål om mannen i mange år, ser jeg at bibelske identiteter og egenskaper vekker like mange woke-reaksjoner blant kristne ledere, som de politiske partier klandres for.

Typisk er taushet, fordi de fleste ledere, menn som kvinner, mangler mot til å si at de syns at kriger-tankegangen er ubehagelig. Andre typiske reaksjoner, er latterliggjøring, mistenkeliggjøring og utstøtelse.

Hvis det er slik fra skapelsen av, at vi troende fikk et oppdrag om å råde/forvalte jorden og dette ble gjentatt med Jesu ord om disippelgjøre/lære alle folkeslag (som jeg heller ikke ser at vi gjør i våre menigheter), hvordan kan vi da forvente at verden oppfører seg annerledes enn den gjør? Har vi utført og utfører vi vårt oppdrag i dag?

For meg ser det ut som kristenheten blir mer påvirket av verden, framfor at det er vi som påvirker verden.

Å gi en respons på utsagnet til Lippestad som denne; «å definere hva en kvinne eller mann er, gir ikke mening, da det rett og slett er noen blant oss hvor det ikke er mulig», med en type latterliggjøring (som lederinnlegget kan tas til inntekt for), når vi heller burde spørre oss; «hvordan har vi endt opp i denne situasjonen?», er etter min mening bånn trist.

Hva er en kvinne? Her er et forslag til en definisjon

G. K. Chesterton skriver i sin bok «Orthodoxy», at hver generasjon mister evangeliet og at det er hver generasjon sitt ansvar å gjenfinne den for sin generasjon.

I dagens situasjon ligger muligheten til selvransakelse, bønn om tilgivelse, omvendelse og å se på kjønn som den mest grunnlengde del av vår identitet som Guds barn på agendaen. Gud kaller ikke en bestemt generisk skapning kalt menneske til seg. Han kaller på sine sønner og døtre, fordi det er i det bildet vi er skapt.

Når Wild at Heart Norway nå starter sin årlige «enMann»-konferanse, der årets tema er «mot», så er det nettopp ut fra at vi ønsker å gjenfinne evangeliet for denne generasjonen, framfor å være taus og latterliggjørende.

Menn trenger å vite at menigheten skulle være et av de mest spennende stedene jorden for dem, framfor dagens bleke mannsavstøtende sted.