Lederkonferanse i Frikirken – med eller uten elefanter i rommet

Til helgen er det lederkonferanse i Frikirken. Rundt 400 deltakere er ventet til konferansehotellet på Lillestrøm. Det er 100 flere deltakere enn i fjor. Da var det første gang Frikirken inviterte både frivillige og ansatte ledere til konferanse, etter modell av Pinsebevegelsens Led.

Videre24 finner sted mens de 82 Frikirke-menighetene rundt i landet forbereder seg på sommerens landsmøte, det som i Frikirken heter synodemøte. En del av disse forberedelsene er å ta stilling til om man mener uenigheten om likekjønnet samliv er kirkesplittende eller ikke.

Selve lederkonferansen begynner fredag formiddag. Men allerede torsdag kveld er deltakerne invitert til pizza og fellesskap med påfølgende bønne- og lovsangskveld på Frikirkens hovedkontor i Oslo.

Man kan fint tenke seg at det blir opptil flere elefanter i det rommet, når folk som er dypt uenige om teologi skal lovsynge Gud sammen. Inntrykket er likevel, også fra fjorårets Videre-konferanse, at relasjonene i stor grad er intakt til tross for den uenigheten som finnes.

Frikirken-teolog: – Vi skal ha én praksis

Samlivsteologi

På synodemøtet i 2022 ble det vedtatt å etablere et utvalg som skulle se på kirkesamfunnets samlivsteologi. Da utvalget la frem sin innstilling høsten 2023, fikk denne bred støtte i synoderådet. Dette er Frikirkens øverste læreorgan.

Anbefalingen er å betrakte samlivsteologien som et bekjennelsesspørsmål. I det ligger det at man ikke åpner for to syn blant kirkesamfunnets ledere.

På den bakgrunn vakte det en viss overraskelse da medlemsmøtet i Kristiansand Frikirke, en av kirkesamfunnets største og mest toneangivende menigheter, i januar stemte imot denne anbefalingen. Man kan lure på om medlemsmassen jevnt over er mindre konservativ enn sine ledere.

Siden har flere andre menigheter også stemt. Svarfristen er ikke før 4. mars, så det er for tidlig å fastslå hvor landet ligger. Men hovedinntrykket står ved lag: Den sentrale ledelsens anbefaling har flertall.

Ingen vet sikkert hvor stort dette flertallet eventuelt er. Og det er stor forskjell på om mindretallet utgjør 10 prosent av menighetenes representanter enn om det utgjør for eksempel 40 prosent. Kanskje er det snakk om 20-30 prosent.

Kommet for å bli

Det er kjent at det finnes et mindretall i Frikirken som ønsker en endring i kirkesamfunnets samlivsetiske teologi. Det handler ikke først og fremst om at mange pastorer ønsker å vie likekjønnede par, selv om det nok finnes dem som vil det også. Men det finnes flere som ønsker å tone ned motstanden mot likekjønnet samliv, og å slå seg til ro med at denne uenigheten er kommet for å bli.

Da Oslo-menigheten Kraftverket inviterte til menighetsmøte 9. januar, het det i innkallingen at «Sommerens Synodemøte vil bli svært avgjørende for Frikirken, og for Kraftverkets framtid.» Det sier noe om hvilket alvor denne menigheten tillegger samlivssaken.

I motsatt ende finner vi pastor Øyvind Døvik i Randaberg Frikirke. Til Dagen sa han denne uken at «Dersom man ikke kan være lojal mot gjeldende vedtak, burde man, som en siste utvei, bli løst fra tjenesten.» Det er rene ord for pengene. Men ingen av disse representerer antakelig flertallet i Frikirken.

Den enkelte menighet

Synodeformann Jarle Skullerud understreker på sin side at det er den enkelte menighet som har myndighet til eventuelt å avslutte noens tjeneste. Dermed er det et lokalt ansvar å vurdere om spesifikke pastorer eller eldstebrødre har vanskjøttet sine plikter i en slik grad at de bør fratre.

Men én ting er de ordningsmessige forholdene knyttet til hvem som har hvilken myndighet. Noe annet er selve den teologiske vurderingen. Da samlivsutvalgets innstilling ble presentert i høst, ble utvalgsleder Tor Erling Fagermoen, tidligere generalsekretær i Laget og til daglig pastor i Bergen Frikirke, intervjuet av Vårt Land.

Der presenterte han en skjelning som var ny for meg, men som jeg senere har oppdaget at ikke er ny i Frikirken. Fagermoen sa følgende: «Mange oppfatter at bekjennelsesspørsmål er et frelsesspørsmål, for Jesus sier at den som bekjenner Jesus som Herre blir frelst. Det er ikke den type bekjennelse vi snakker om, men om hvorvidt det er en del av vårt læregrunnlag.»

Allerede våren 2016 kom Frikirkens Teologiske Fagråd med et innspill hvor tematikken ble nærmere behandlet. Og så vidt jeg forstår, var ikke tenkningen på dette punktet ny den gangen heller.

Innenfor et kirkesamfunn

I dette dokumentet står det å lese at «Et «frelsesspørsmål» vil handle om en teologisk forståelse og lære som anses å gå på akkord med Guds ord og det sentrale i evangeliet slik at man ikke lenger kan anerkjenne motparten som troende og en del av det større kristne fellesskap. Et «bekjennelsesspørsmål» begrenser seg til å definere hvilke syn som kan aksepteres innenfor et gitt kirkesamfunn, i lys av kirkens bekjennelsesskrifter.»

I et slikt lys vil den samlivsetiske uenigheten i prinsippet være å ligne med ulike dåpssyn. I Frikirken forutsetter man at alle ordinerte praktiserer dåp på lutherske premisser. Men man avskriver ikke pinsevenner eller baptister deres kristelighet av den grunn.

Forpliktede ledere

Synoderådets anbefaling, som synodemøtet skal ta stilling til, innebærer dermed at Frikirkens ledere er forpliktet til å opprettholde kirkesamfunnets lære. En del av denne læren er at Frikirken ikke støtter opp om likekjønnet samliv. Men man sier altså ikke at de som har et annet syn med det har stilt seg utenfor kristen tro og lære.

Her tror jeg ledelsen i Frikirken hadde uttalt seg annerledes for noen tiår siden. Så kan man fortolke det som man vil. De fleste av oss snakker antakelig annerledes om samlivstematikken nå enn før, mer eller mindre bevisst.

Nå er det en ny generasjon ledere som skal finne ut av hvordan man vil forholde seg til en uenighet som berører dem på en annen måte enn den berørte deres forgjengere.

Slå seg til ro eller ikke

Det er de som ikke vil betrakte samlivsetikken som bekjennelsesspørsmål, som ønsker endring. I tiden frem mot synodemøtet, og i tiden etterpå, spørs det om de vil slå seg til ro med at flertallet ikke ønsker å forandre den teologiske forståelsen av hva et kristent ekteskap er.