Legitimering av Israel er misbruk av Bibelen

Til diskusjonen om Bibelen er Guds ord. Jeg viser til Kurt Hjemdals svar til meg i Dagen den 2. mai og Per Arne Åkenes sin kommentar i Dagen den 7. mai. La meg komme med en avsluttende oppsummering i denne diskusjonen.

To anliggender har vært viktig for meg. For det første å påpeke at begrepet «Guds ord» må innholdsbestemmes. En formal bestemmelse av Bibelen som Guds ord er uheldig. Bibelen er hellig skrift fordi den forteller om Guds gjerninger, men i tråd med luthersk tradisjon vil jeg innholdsbestemme Guds ord til det vi møter i forkynnelsen over bibelordet når budskapet møter oss som lov og evangelium, eller moderne sagt som et ord som skal gi retning til livene våre, og et ord som møter oss med Guds løfter. For Guds ord er en levende og relevant størrelse i dag.

En formal bestemmelse av Bibelen som Guds ord, er en definisjon uten intensjonsdybde. En gjør begrepet ’Guds ord’ innholdstomt, mens det ifølge bibelen er både levende og virkekraftig. Dette blir tydelig i vurderingen av de irrelevante bibelordene. Jeg konstaterer at vi er enige om at Bibelen inneholder også tekster som ikke er relevante for oss i dag, f.eks. 2. Sam 15,3. Hjemdal gjør også dem til Guds ord. Det kan han gjøre for ’Guds ord’ er utelukkende en formal bestemmelse, uten innhold. Her kan ikke jeg følge ham, for Guds ord er et levende ord, som har en virkning på oss.