Lek, latter og spott

De siste dagene har det vært en debatt i Dagen om Bibelselskapets oversettelse av 1 Mos 21,9. Her har Bibelselskapet i Bibel 2011 valgt å skrive at Ismael «lekte og lo», mens tidligere oversettelser har hatt «spottet» eller «drev gjøn med».

I Dagen 22.12 spør Terje Berentsen «Ingen bør vel bortvises for å leke og le?», og argumenterer for at vår oversettelse får Sara til å framstå som «svært urimelig». Videre spør Berentsen i Dagen 09.01. om Bibelselskapets oversettere har «tilgang til andre grunntekster ingen andre har?» og at «lekte og lo» ser ut til å være en helt ny oppfinnelse.

Ingen ny oppfinnelse

Da kan jeg trygt berolige Berentsen om at vi har akkurat de samme kildetekstene tilgjengelig som alle andre, og at «lekte og lo» på ingen måte er en ny oppfinnelse. Blant annet har Vulgata (den tidligste latinske oversettelsen) brukt ordet ludentem som betyr å «leke». Flere av de tidlige arameiske oversettelsene av denne teksten bruker også ord som kan bety «leke», «le» eller lignende.

Og videre stemmer det ikke at Septuaginta (den førkristne greske oversettelsen av Det gamle testamente) bruker et ord som utelukkende kan oversettes med «spotte», som Berentsen skriver. Der står det paizonta, et ord som også godt kan oversettes med «leke».

Odd Sverre Hove, som har vært oversetter i Norsk Bibel 88/07, kommenterer også dette oversettelsesvalget i Dagen 08.01. Her skriver han at verbet vi finner 1 Mos 21,9 nesten alltid har «spotte-latterens betydningsnyanse». Det eneste unntaket, skriver Hove, er i 1 Mos 26,8. Jeg vil da også vise til at verbformen også finnes i 2 Mos 32,6 – hvor selv Norsk Bibel 88/07 har oversatt det med «leke».

Og Norsk Bibel 88/07 viser også betydningsnyansene i ordet. En ting er at de oversetter grunnformen av rota med «le» i 1 Mos 17,17 og 18,12-15. Men når rota dukker opp i 19,14 – i samme form som i teksten om Ismael – da står det at Lots svigersønner tenkte at Lot «drev gjøn» med dem, ikke «spottet» dem.

Fornærmende latter

Med det formelle ute av veien kan vi igjen ta et steg tilbake. For sakens kjerne er at latter og humor i Det gamle testamente er nært knyttet til ironi. Latter kan være fornærmende. Det er en grunn til at Sara skjuler sin latter i kap. 18 og at Herren kommenterer på den.

Det denne debatten viser, er at ordet er grunnleggende tvetydig. I Dagen 04.01. argumenterer jeg for at det er viktig å få fram at teksten spiller på ordet «å le», noe som ville vært åpenbart for mennesker med hebraisk som morsmål. Men, alle slike ordspill og kulturelle nyanser er vanskelige å oversette. Her mister våre oversettelser, både Bibelselskapets og andres, en nyanse i teksten.

Kanskje finnes det bedre oversettelser – og vi tar med oss denne responsen i det fortsatte arbeidet vårt med å oversette Bibelen.