Lekser eller ikke lekser?

Skal norsk skole holde fast ved en flere hundre år lang tradisjon med å gi elevene lekser og hjemmearbeid? Eller skal leksene bli historie? Det synes å være et av de viktigste spørsmålene i debatten om norsk skole i høstens valgkamp.

Det var regjeringen selv som blåste nytt liv i et ulmende bål da kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i slutten av august la fram forslag til endringer i utdanningsloven. Et av forslagene lyder: «Skolen kan påleggje elevane å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser). Det må takast omsyn til at elevar har rett til kvile og fritid».

Den formuleringen blir av flere tolket som om loven blir innskjerpet og at skolene blir forpliktet til å gi elevene lekser. En slik tolkning blir bestemt avvist av statssekretær Anja Johansen (V) Hun understreker at de bare gjør det tydelig at den enkelte skole kan gi lekser.

– Vi endrer ikke på praksisen som finnes i dag. Dessuten sier vi at det skal ta tas hensyn til elevenes rett til hvile og fritid. Sier altså Johansen.

Lekser har faktisk aldri vært lovfestet og Elevorganisasjonen slår høylytt fast at forslaget fra regjeringen fører leksedebatten i gal retning. De mener at lekser ikke øker læringsutbyttet, at det er urettferdig fordi noen foreldre kan hjelpe med lekser og andre kan ikke. Og endelig hevder de at lekser stjeler ungdoms fritid.

Det er som å lese programmet til Partiet Rødt som sier nøyaktig det samme. Partiet var forøvrig først ute med å kreve avvikling av lekser. Ved dette valget har de følge av SV og Miljøpartiet De Grønne.

Påstanden om at lekser stjeler ungdoms fritid, er ganske søkt. For hvor ofte hører vi ikke om ungdom som ikke har noe å foreta seg i fritiden og bare henger rundt og lager trøbbel for seg selv og andre?

Alle de store partiene sier på en eller annen måte at de vil holde fast ved dagens praksis når det gjelder lekser. Men regjeringspartiet Venstre, som altså akkurat har presentert det kontroversielle forslaget sier i sitt program at «de er positive til leksefri, men at det skal bestemmes lokalt».

Et annet poeng er at lekser, utover det rent kunnskapsmessige, også er med på å øve opp evnen til å være disiplinert. Dessuten gir lekser en unik mulighet til å jobbe selvstendig, en verdifull ferdighet for videre utdanning og yrkesliv.

Høringsinnstansene har frist til 20. desember med å komme med sine innspill, men departementet påpeker at loven tidligst vil være klar i 2023. Det er ikke gitt noen idag å vite hvem som på den tiden sitter med styringen i Kunnskapsdepartementet og hvordan et nytt Storting vil stemme.

Det er fullt mulig å finne forskere som uttaler seg til støtte for begge syn i denne saken. Vi spår høy temperatur i leksedebatten helt fram til en ny lov er endelig vedtatt.