Lenge leve lærdom fra Lewis

Denne uken er det 125 år siden den britiske forfatteren og litteraturprofessoren ble født. I forrige uke var det 60 år siden han døde. De som har levd samtidig med Lewis, tilhører besteforeldregenerasjonen. Likevel får han stadig nye lesere og tilhengere.

Årets «halvrunde» anledninger til å minnes Lewis, blir markert med at noen av bøkene hans kommer ut på norsk for første gang. Arven fra Lewis var også tema under Veritaskonferansen i Grimstad i slutten av oktober.

I sitt tiende år hadde konferansen for kristent trosforsvar rekordstort oppmøte med 700 deltakere. Og det er vanskelig å komme på en kristen tenker som ville være bedre egnet som tema for en slik helg.

Selv regnet Lewis med å bli fort glemt, men der tok han heldigvis feil. Impulsene fra C. S. Lewis fortsetter å fascinere og inspirere nye generasjoner kristne. En viktig årsake er at han evnet å kombinere fornuft og fantasi eller forestillingsevne.

Han var ikke bare en sylskarp logiker, men også en sjeldent begavet forteller. Gjennom sin brede og dype dannelse hadde han et uvanlig stort tilfang av inspirasjonskilder og et sjeldent rikt språk. Mang en kristen skribent og taler kan undres på man vel ofte tyr til metaforer og sitater fra Lewis.

C. S. Lewis og den dype gleden

Den rasjonelle argumentasjonen som Lewis fører for kristendommens troverdighet, fortjener fortsatt oppmerksomhet. Men den kreative appellen til forestillingsevnen er kanskje en enda viktigere forklaring på at han fortsatt er så interessant å lese.

Selv oppsummerte han det enkelt og godt: Fornuften er organet mennesket bruker for å finne sannhet. Forestillingsevnen, eller «imagination» på engelsk, er organet for å finne mening. Vi trenger begge deler.

Som få andre evner Lewis å vekke den dypeste lengselen i mennesket. Han påpekte at hvis det finnes et begjær i oss som ingenting i denne verden kan tilfredsstille, er den mest sannsynlige forklaringen at vi er skapt for en annen verden.

I prekenen «The weight of Glory» (Herlighetens tyngde) fra 1942 hevdet Lewis at menneskets problem ikke er at begjæret vårt er for sterkt, men at det er for svakt. Vi dyrker jordiske og kortsiktige fristelser når Guds løfter gjelder ting som er overveldende og evige.

En annen virkelig skarp observasjon fra Lewis var trusselen mot menneskeverdet. For over 80 år siden skrev han oppsiktsvekkende klarsynt om hvordan det blir underdminert av nyttetenkning og maktbegjær. Den teknologiske utviklingen som har fulgt, har åpnet muligheter for å gjøre realiteter av det som på Lewis´ tid i større grad lå på tankestadiet.

Ingen kristen tenker eller lærer er fullkommen. Lewis bør ikke betraktes som et slags kristent orakel med svar på alle mulige spørsmål og utfordringer vi måtte møte. Han var en mann av sin tid og hadde som alle sine begrensninger. Vi må leve i vår tid og håndtere våre begrensninger.

Kommer på norsk: C.S Lewis-verket Tolkien ikke kunne legge fra seg

Men fortsatt er det god grunn til å la seg inspirere av den grunnleggende tilliten til Guds godhet og evangeliets sannhet som Lewis formidlet. Det kombinerte han med en forbilledlig sannhetssøken og vilje til å være ærlig.

Kjennskap til Lewis kan også være av stor betydning for å få fram kristne formidlere som kan tale inn i en samtid som ofte er skeptisk til kristen tro. Lewis var selv ateist og kom til tro i voksen alder, etter at han var blitt universitetslærer i Oxford.

Som Lewis kan mennesker også i dag erkjenne: Jeg tror på kristendommens sannhet på samme måte som jeg tror at solen er stått opp. Ikke bare fordi jeg ser den, men fordi jeg ved hjelp av den kan se alt annet.