Lever du ut underordning eller syndefallet?

Skal vi realisere Guds ordning for ekteskapet eller skal vi leve ut syndefallet?

Espen Ottosen og Ingunn Ulfsten har nylig diskutert underordning i ekteskapet ut fra Efeserbrevet. Vi mener at dette blir et altfor snevert perspektiv og vil gjerne sette Efeserbrevets tekst inn i en større sammenheng.

Guds ord sier følgende: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte ham det, som mann og kvinne skapte ham dem» (1. Mos. 1,27). Det betyr at både mannen og kvinnen er skapt i Guds bilde slik at begge kjønn representerer Guds bilde i like stor grad.

Guds ord sier også hva som skal skje når to mennesker forenes i ekteskap. «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være en kropp» (1. Mos 2,24). Mannen skal bryte opp fra sin oppvekstfamilie og danne en ny enhet ved å holde fast ved sin kvinne, og danne en ny intim og slitesterk relasjon.

Det siste leddet legger opp til at ektefellene går inn i en prosess der individuelle sider ved personligheten kommer i støpeskjeen. Seksualiteten er et hjelpemiddel i denne prosessen.

Den er særlig viktig i starten av ekteskapet, og er grunnlaget for barn. Prosessen fra å være en person til to personer har mange andre viktige dimensjoner etter som livet utvikler seg, og forutsetter heller ikke barn.

Jesus uttalte seg om ekteskapet i Matteus 19,4ff. Bakteppet for denne uttalelsen var at fariseerne spurte han om grunner til å skille seg. Jesus svarte på dette spørsmålet ved å vise til ordningen for ekteskapet fra 1. Mos. 2,24 slik vi har sitert ovenfor.

Likevel hadde Moses bestemt at kvinnen skulle få et skilsmissebrev når mannen ville skille seg. Denne ordningen var knyttet til menneskets harde hjerter under den gamle pakt som var basert på syndefallet, og resulterte i at mannen ville herske over kvinnen (1. Mos. 3,16)

I den nye pakt kan gjenfødte kristne fremdeles ha harde hjerter, men jo mer det nye menneske får prege hjertet, jo lettere blir det å leve i et ekteskap. Den nære og avslørende relasjonen som ekteskapet innebærer er en glimrende opplæringsarena for å utvikle seg som kristen.

I Efeserbrevet underviser Paulus om ekteskapet. Hovedprinsippet er at ektefellene skal underordne seg under hverandre i ærefrykt for Kristus (Ef. 5,21). Det er altså ikke snakk om egne rettigheter først, men hva som tjener den andre part. Modellen er Jesu tjenersinn.

Menn underordner seg ved å utøve agapekjærlighet overfor ektefellen ved å gi seg selv slik Kristus elsket kirken. Kvinnen underordner seg under sin egen mann, og ikke under andre menn.

Et ekteskap med gjensidig underordning er helt unikt for den kristne tro og grunnleggende forskjellig fra andre religioner der mannen som oftest er tildelt rollen som sjef og syndefallet realiseres.

I det kristne ekteskapet skal begge parter underordne seg Jesu som Herre (Rom. 10,9). Gud har ikke delegert autoritet til mannen alene for at han skal være sjef. Det ville i så fall være i direkte strid med den autoriteten som Gud ga til både mannen og kvinnen for at de sammen skulle råde over jorden og ikke over hverandre. (1. Mos. 1,28)

Når fokus på underordning blir rettet mot kvinnen alene, blir mannen sjef. En slik forståelse tar ikke hensyn til at både mannen og kvinnen skal underordne seg. Det kan mer oppfattes som et forsøk på å realisere syndefallet der mannen vil bestemme over kvinnen.

Mann og kvinne er gitt stor frihet innenfor ekteskapet. Det gjelder ikke minst i synet på ulike roller som et moderne samfunn krever. Hvert ekteskap er unikt, og ektefellene eier sitt eget ekteskap innenfor de rammene som Skriften gir.

Dette kommer alle til gode og gir gode forutsetninger for å skape slitesterke ekteskap i den tiden vi lever i. Tar vi Guds ordning for ekteskapet på alvor, er det mer enn nok å strekke seg etter. Omvendelse, tilgivelse og forsoning blir ikke fjerne begreper.

Det grunnleggende spørsmål som partene i et ekteskap kan stille seg selv er: Ønsker vi å realisere Guds skaperordning med ekteskapet eller ønsker vi å leve ut syndefallet?