Liberal kristentro – vår tids skisma?

«Enhet uten evangeliet er en verdiløs enhet – det er enhet fra helvete» (J. C. Ryle).

Vi applauderer og arbeider for kristen enhet. Det er både rett og godt. Så er det også skillelinjer mellom kristne. Noen er ubetydelige, andre langt mer krevende. Det som i dag skaper ufred i mange menigheter og kirker, er liberal teologi og dens frukter.

Denne teologien dominerer vel nå Den norske kirke, påvirker Pinsebevegelsen og skaper uro blant baptist- og metodistmenigheter.

Nå vil det alltid være noen som synes disse merkelappene er for snevre eller at vi ikke må være så opptatt av å båssette hverandre. Men merkelappene, liberal eller konservativ, er ikke noe ondt i seg selv. De er et uttrykk for en reell virkelighet.

Store Norske Leksikon definerer liberale slik: «Liberal teologi, retning i 1800- og 1900-tallets protestantiske teologi som ville fremstille kristendommen i en akseptabel form for moderne mennesker, ved å ta hensyn til naturvitenskapens verdensbilde og den historiske bibelforskning.»

Fra liberalt demokrati til totalitær statsideologi

Begrepet konservative kristne har ingen definisjon i dette leksikonet. Vi må nøye oss med Wikipedia, som beskriver konservative slik: «Konservativ kristendom eller konservativ teologi er en beskrivelse av kristne grupper eller individer som inntar et klassisk og tradisjonelt syn på kristne dogmer.»

Brytningen mellom liberale og konservative er vår tids store prøve. Liberale vil leve ut og presentere et evangelium som er akseptabelt for samfunnet. Det innebærer å tilpasse seg tidsånden. Deltakelse i Pride-tog og aksept av homofile hyrder og likekjønnet ekteskap er blant fruktene. Bibelen holdes ikke for å være Guds autoritative ord, men er en bok på linje med andre hellige bøker.

For den konservative er Bibelen Guds ord gitt oss gjennom vitnesbyrd og åpenbaring. Da skaper Bibelen troen, og Guds ord blir rettesnor for liv og lære, overordnet alle andre bøker. Hva samfunnet mener og applauderer, er av liten betydning.

Med disse definisjonene er det ikke vanskelig å se hvilken retning som har størst appell i samfunnet. Liberale kristne tar hensyn til samfunnsutviklingen og inkluderer vitenskapens materialistiske forklaringer.

For konservative kristne handler det om å være tro mot Bibelens sannhet; forkynne nådens evangelium og bibelske dogmer uavhengig av om det blir trodd eller spottet og avvist.

Dermed bryter konservativ kristendom gjerne med samfunnets verdisyn og virkelighetsforståelse. I Kristus er Guds rike kommet nær, og ved evangeliet og Guds ord skapes troen som gjør at vi ser og får del i dette riket. Det er ikke nødvendigvis et populært budskap.

Konsekvensen er at konservative beskrives, av både liberale og samfunnet, med ord som gammeldags, intolerant og trangsynt. Ja, vi er både fariseisk og fordømmende. Ved nydefinering av diskrimineringsbegrepet havner konservative også i den båsen. Det aller siste er visst at vi til og med blir omtalt som «vår tids rasister». En kan vel si at det er en viss evolusjon i karakteristikkene.

Blir frikirkene mer liberale? Jeg er ikke så sikker på det

Helt grunnleggende er frelse fra synd ved troen på Jesus Kristus. Da er det også frelse fra opprør mot Gud, fra død og fra fortapelse. Så er det frelse til samfunn med Gud, evig liv og arverett til Guds rike.

Alle mennesker er i utgangspunktet under Guds dom. Guds vilje er derimot at alle mennesker skal bli frelst. Derfor sendte Gud sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men få evig liv. Mirakelet er at vi ved å tro på Jesus Kristus blir født på ny ved Guds Ånd.

Da får vi himmel over livet, og selve meningen er å leve for og med Kristus. Denne veien er smal, men det er den eneste veien til forsoning, frelse og fred med Gud. Mennesket må ha Jesus Kristus.

Det andre er dogmet om Gud som skaper. Naturvitenskapens materialistiske idé er at evolusjon ved naturlig utvelgelse er opphav til alt liv. Her prøver gjerne liberale kristne seg på en kombinasjon.

Kan ikke Gud ha skapt alt ved evolusjon? Svaret er nei, ingenting i Bibelen åpner for en slik tanke. Tvert imot. Gud står over naturlovene og kan gjøre det som både menneskelig og etter materiens lover er helt umulig. Bibelen lærer oss om Guds allmakt. Gud omskapte jorden og fylte den med liv på seks dager.

Ekteskapet er mellom mann og kvinne, og det er monogamt og livslangt. Seksualitet utenfor ekteskapet eller utroskap i ekteskapet er hor. All hor er synd. Dette er klassiske dogmer. Det er selvsagt mange flere. Synd har den egenskap at den skiller mennesket fra Gud.

De gode nyhetene er at all synd har Jesus Kristus gjort soning for ved sin korsdød. Vi får, i Kristus, nåde og tilgivelse når vi bekjenner vår synd og omvender oss. Gud er rik på nåde. Han vil frelse for syndere.

Ja, konservative kristne er gjerne også dogmatiske, hvilket innebærer en sta fastholdelse av visse «ikke-beviste» læresetninger og påstander. Men det vi konservative tror på, er jo nettopp Bibelens vitnesbyrd og åpenbaring. Et troverdig vitne vil i enhver rettssak ha stor betydning. Vi har Jesu og apostlene sitt vitnesbyrd. Derfor må begrepet «ikke bevist» være uttrykk for at det ikke er vitenskapelig bevist nå, 2000 år senere …

Hva gjør Hegertun farligere enn andre liberale teologer?

Dogmatiske læresetninger er ikke oppstått av ingenting. De har sin rot i Bibelen. Liberal kristentro kan, bedragersk, se ut til å ha en god hensikt; skape rom for kristentro i samfunnet. Jesu egne ord er at den som er av ham vil oppleve både motstand og hat.

Det blir fort trangt for den som vil forkynne Jesu død og oppstandelse. Kristus har ikke kalt oss til å bli akseptert av verden. Han kalte oss til å gå ut i all verden og gjøre disipler ved å døpe og lære dem å holde alt det han lærte apostlene.

J. C. Ryle har rett. Enhet uten evangeliet er verdiløst. Sann enhet på evangelisk grunn mellom kristne er godt, verdifullt og rett. Derfor skal vi avsky alt som er smittet av liberal teologi og arbeide helhjertet for enhet og fellesskap med alle på evangeliets grunn. Da er vi i Guds plan, for det er evangeliet som er Guds kraft til frelse.