For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

| Debatt

Likebehandling eller særbehandling av tros- og livssynssamfunn?

TROS- OG LIVSSYN: I Grunnloven heter det at Den norske kirke skal understøttes av staten, men at alle tros- og livssynssamfunnene skal støttes på lik måte, skriver Kr. Edvard Skaar.
Publisert Sist oppdatert

Flere partier har nå utformet sin fremtidige politikk overfor tros- og livssynssamfunnene. I den spiller Den norske kirke (Dnk) den største rollen. Man kan se to hovedtendenser i partienes syn: Likebehandling av alle tros- og livssynssamfunnene, og særbehandling av Dnk.


Likebehandling av alle disse samfunnene er vesentlig i den nåværende loven. I Grunnloven heter det at Dnk skal understøttes av staten, men at alle tros- og livssynssamfunnene skal støttes på lik måte.


Frp og Venstre vil fortsette med dette i deres lovforslag. Frp ønsker likestilling i den forstand at ingen tros- eller livssynssamfunn skal få statlig støtte. De må selv stå for finansieringen. Venstre har et todelt syn. Alle samfunn skal få samme statsstøtte per medlem. I tillegg skal hvert samfunn få betaling for de oppgaver de utfører på vegne av staten. Hvilke det gjelder, er ikke klarlagt.


Powered by Labrador CMS