Likekjønnet samliv: Frikirkeveteraners syn

Debatten som lenge har pågått i Den norske kirke, er nå i full gang i Frikirken. Flere pastorer har åpnet opp for homofilt samliv, og flere menigheter mener at dette ikke er et bekjennelsesspørsmål.

Det mener vi at det er. Vi som skriver under på dette innlegget, har lang tjenestetid som pastorer, misjonærer og tilsynsmenn i Frikirken. Mange av oss har vært med i ulike sentrale styrer og råd.

Vi kan bekrefte at teologien som synoderådet og synodestyret innstiller, er i tråd med det som har vært gjeldende teologi i Frikirken i hele vår tjenestetid. Det er basert på klassisk teologi som har vært udiskutabel i vår sammenheng.

Mye er sagt og skrevet for og imot, men la oss få gjenta og understreke følgende: Det er ikke synd å oppleve en homofil tiltrekning og orientering eller hvilken som helst annen kjønnsidentitet.

Alle mennesker er skapt i Guds bilde og skal møtes med respekt. Men det er forskjell på respekt og aksept. Det er seksuell atferd utenfor ekteskapet som Guds ord sier er synd, det gjelder både for hetero, homo og andre.

Dette vi skriver, er ikke sagt for å fordømme noen, det handler om etisk veiledning ut ifra Bibelen som vi mener er eneste norm for lære og liv. Det gjøres imidlertid stadig forsøk på å bortforklare Bibelens ord. La oss se på noen av forsøkene:

1. Jesus har ikke sagt noe om homofilt samliv. Til dette er å si at Jesus for det første har uttalt seg klart om hva ekteskapet er ved å henvise til Skapelsesberetningen:

«Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne [Egentlig står det: mannlig og kvinnelig] og sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’ Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» Matt 19,4-6

Ekteskapet er kjønnsbestemt: mann og kvinne, noe annet kan ikke kalles for ekteskap ut ifra Bibelen, og det er antallsbestemt: to, ikke flere. Dette er en skaperordning, ikke en sosial konstruksjon.

At Jesus ikke uttrykkelig omtaler homofilt samliv er innlysende, fordi han her forutsetter det som var allmenn jødisk oppfatning. Både Det gamle testamentet og jødedommen var kategorisk avvisende til homofilt samliv. 3 Mos 18,22 og 20,13.

Man kan ikke tolke taushet som tillatelse. Jesus uttalte seg heller ikke om samboerskap. Men dermed kan man ikke regne med at han aksepterte det.

Å leve utgift er ikke et mindreverdig liv, og det har ikke noe med menneskeverdet å gjøre. Både Jesus og Paulus var enslige. Og det er mange heterofile som lever enslig.

Det kan være krevende, men det er ikke et mindreverdig liv. Vårt menneskeverd bygger ikke på hva vi får til eller vår seksuelle orientering, men hvem vi er: Skapt i Guds bilde, satt lite lavere enn Gud, Salme 8,6.

2. Jesus fordømte ingen som kom til ham. De som vil åpne for likekjønnede ekteskap, henviser ofte til måten Jesus møtte mennesker på, uten fordømmelse. Det gjaldt for eksempel kvinnen i Simons hus, Luk 7,36-50, kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd, Joh 7,53-8,11 og den samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn, Joh 4,1ff.

Men Jesu åpne hjertelag opphevet ikke Guds bud. Tvert imot kalte han dem til et nytt liv etter Guds vilje. «Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» Joh 8,11.

«Jesus som ikke fordømmer, kan ikke brukes som argument for å flytte de grenser som Bibelen som helhet opererer med for rett og galt,» sier teologiprofessor Karl Olav Sandnes.

3. Kjærligheten må ha forkjørsrett. Det sies også at «størst av alt er kjærligheten», og dermed mener man at nestekjærlighetsbudet trumfer alle andre bud. Men budene er en presisering av hva det vil si å leve i kjærlighet. Johannes sier: «Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.» 1 Joh 5,3. Paulus sier det samme i Rom 13,9.

4. Det som er best for menneskene må være rett. Videre forsvarer man homofilt samliv ved å henvise til Jesu tolkning av sabbatsbudet: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.» Mark 2,27.

Når Jesus helbredet på sabbaten eller spiste aks, gjorde han det som var best for menneskene. På samme måte hevder noen at ekteskapet ble til for mennesket, ikke mennesket for ekteskapet.

Man må altså spørre hva som er best for menneskene. Men ekteskapet er ut ifra en bibelsk helhetsforståelse en pakt mellom to av ulike kjønn.

Noen vil hevde at det er best for dem å leve i et polyamorøst forhold. Hvorfor er bare to best?

Andre vil si at samboerskap er best for dem. Blir det dermed rett? Hvis vi sier at reglene må vike plassen for kjærligheten, eller at man må la erfaringen bestemme tolkningen, havner vi lett i relativismens hengemyr.

Det blir også sagt at kart og terreng må stemme overens. Hvis ikke kartet stemmer med terrenget, må man forandre kartet: I dette tilfellet Guds ord.

Men det bildet er ikke sakssvarende. Det er mer riktig å si at Guds ord er bruksanvisningen. Hvis vi ikke følger den, kan skader oppstå. Hvem vet hva som er best for menneskene? Det er vel han som har skapt oss.

5. Konklusjon: Skeivt Kristent Nettverk sier at det ikke blir fred i kirken før den aksepterer homofilt samliv og seksuelt mangfold.

Den norske kirke har gjort det, men har det blitt fred? Mange bibeltro kristne har meldt seg ut, ofte de mest trofaste.

I flere kirkesamfunn har uenighet i dette viktige spørsmålet skapt varig splittelse. Hvis denne striden også fortsetter hos oss i årevis, vil den tappe oss for krefter som vi heller skulle ha benyttet til det vi er kalt til:

Å vinne mennesker for Jesus, og lære dem opp til å bli Jesu etterfølgere. Og som Jesus sier: «Et hus som ligger i strid med seg selv, kan ikke bli stående.»

Når det før Synodemøtet 2024 i Frikirken også diskuteres om likekjønnet samliv bryter med Bibel og bekjennelse, mener vi at svaret er ja. Det er ikke dekning for den nye lære i Skriften, og så lenge Luthers lille katekisme med budene og hustavlene er et bekjennelsesskrift, burde saken være klar.

Dette vil i vår sammenheng helt konkret bety at alle med hyrde- og læreansvar i kirken må forkynne, lære og veilede i tråd med kirkens lære.

Det må videre bety at enhver som forkynner i våre menigheter må ha ryggdekning fra eldsterådet for at vedkommende er lojal mot Frikirkens lære om samliv og ekteskap.

Frikirken står nå ved en skillevei hvor vi trenger å ta et klart og tydelig valg for veien videre. For oss som ledere med lang erfaring, er det betryggende at så mange unge medarbeidere står fram og viser vei og retning for Frikirken. Vi gir dem vår fulle støtte.

Å følge Jesus er krevende og utfordrende, også i vår tid. Jesus har ikke lovet oss noe annet.

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» Matt 16,24-25.

Helge Hollerud, Arvid Hunemo, Leif Inge Jensen, Janne og Paul Roland, Arnfinn Løyning, Øyvind Fjellestad, Andreas Woie, Sven Aasmundtveit, Dagfinn Stærk, Sigmund Sandåker, Oddvar Søvik.