Debatt

KRAV: Det kreves ofte likhet, både i politikk og samfunnsliv. Men hva innebærer det, spør Espen Oseid Danielsen i dette innlegget.

Likhet er ikke det samme som rettferdighet

Krav om likhet kan fort nøre opp undre autoritære tendenser. Takk Gud for at vi er forskjellige!

Publisert Sist oppdatert

Både i det alminnelige samfunnsliv, og i den politiske diskursen, er det ikke sjeldent at man hører ulike krav om mer likhet. Men hva innebærer dette? Likhet i antall muligheter? Resultatlikhet? Likhet i mengde midler? Lik anerkjennelse av alle? I sin mest alvorlige form, vil et mål om likhet være identisk med kommunismens groteske styresett.

Min forståelse om at vi skal være like, er at vi skal være likestilt i vårt menneskeverd og inneha så like muligheter for å lykkes som mulig. Et syn på likhet som i likt resultat, strider jo mot begreper som «frihet» og at vi alle er ulike.

For det er nettopp det: vi er ulike og innehar ulike talenter og interesser. Dermed er det noe klart autoritært å skulle ta til orde for likhet i form av like resultater.

I sin mest alvorlige form, vil et mål om likhet være identisk med kommunismens groteske styresett.

Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) taler godt om likhetens innhold og betydning. I boken «Rettsfilosofien» fra 1821 skriver han at «den likheten en for eksempel ønsker å etablere når det gjelder fordeling av godene, ville uansett bli ødelagt igjen etter kort tid, siden formue avhenger av flid».

Videre skriver Hegel at vi mennesker er like, men kun i betydning av vår evne til å besitte eiendom. Som er resultat av dette, avslutter Hegel med å hevde at «i denne sammenhengen er det feilaktig å anta at rettferdigheten skulle kreve at enhver skal eie like mye, for den krever bare at alle skal ha eiendom. Det er heller slik at ulikheten har sin plass i særegenheten, og da blir likhet en urett».

Poenget til Hegel virker å være innlysende: vi har alle våre særegenheter og ulike talenter, som gjør at vi kan skape vår egen formue ut ifra våre forutsetninger og innsats. Hvis alt skal være likt fordelt på tross av dette, foreligger det en urett.

På bakgrunn av dette er jeg lite tilhenger av å høre krav om likt resultat, eksempelvis x antall representanter fra det ene kjønn i et aksjestyre eller for rigide krav om likelønn, uten å ta hensyn til at «likt arbeid» ikke er enkelt å definere.

Det vil alltid være en større eller mindre grad av ulikhet i samfunnet.

Så når vi taler om likhet mellom oss mennesker, bør fokuset være på likhet i menneskeverd og i at vi alle skal ha så like muligheter som mulig. Hvordan man skal praktisere dette, finnes det nok ikke et enkelt svar på.

Men at krav om likhet fort kan nøre opp under autoritære måter å se fordeling på, er ikke vanskelig å begripe. Vi er forskjellige, takk Gud for det.

Og da vil det alltid være en større eller mindre grad av ulikhet i samfunnet. Hvor stor denne ulikheten naturlig nok må være, er ikke et spørsmål med ett rettferdig og innlysende svar.

Powered by Labrador CMS