Likkledet i Torino – kan det dateres med Pilatus-mynter?

Ja, spørsmålet høres jo fantastisk ut. Men etter mange års studier: Avtrykket av de to myntene som en gang ble plassert over øynene på den døde mannen i Kledet, gir en god indikasjon på når dette ble til.

Likkledet i Torino kjenner nå mange av omtale – et ca 4,5 meter langt og en drøy meter bredt lintøystykke som oppbevares i Domkirken der. Gjennom historien har det alltid gått for å være Jesu Kristi likklede – det som ble liggende tilbake i graven.

Personen i det borte, og graven, den var tom. Når Likkledet vises fram, kommer 2–3 millioner for å se, fordi dette blodige tøystykket bærer et forunderlig avtrykk av en korsfestet mann. Jeg selv har besøkt utstillingen mange ganger: Å, for en sterk opplevelse!

Forfatter mener å ha funnet svaret på hvordan Jesus egentlig så ut

De som disponerer nettleksikonet Wikipedia, er åpenbart skeptiske til religion og har etter en del leting funnet en undersøkelse som benekter avtrykk av mynter. Ikke uten begeistring kan de derfor føye til: «Bruken av mynter til å dekke øynene på døde er ikke bekreftet for Palestina i det 1. århundre. At det finnes avtrykk av mynter [på Likkledet] blir benektet av de fleste forskere.» Det vises til artikkel av den italieneren Antonio Lombatti. Dermed skulle den saken være ute av verden. – Trodde de.

Men hva med alle de andre undersøkelsene? Disse blir knapt nevnt og utelatt i konklusjonen. Dessuten glemmes helt at Lombatti ble sterkt imøtegått for den omtalte artikkelen! Jeg smalt rett og slett i å le da jeg så at Lombatti var nettleksikonets begrunnelse: For han påstod.

Legen og røntgenspesialisten Alan Whanger, som bestred hans utsagn, han argumenterte – og viste til sin forskning over mange år. Whanger kunne fortelle at han på store forstørrelser over øynene på mannen og ved sin spesielle overleggingsteknikk, hadde funnet hele 74 likhetspunkter med én spesiell mynt fra Oldtiden på høyre øye og 73 slike punkter med en annen mynt på det venstre.

Og siden flaten på slike er mindre enn fingeravtrykket av en tommelspiss, fins dermed et overveldende bevismateriale: Ifølge Kripos holder kun 12 likhetspunkter mellom to fingeravtrykk som eneste bevis i en rettssal i Norge, i USA 14.

Tørkleet som lå for seg selv

Derfor stod italienerens antakelser for fall – om en leser påstand og motsvar, så blir det hele som den gangen vikaren for gravferdskonsulenten gav seg til å diskutere med rettsmedisineren. Begge artiklene finnes på Internett: (British Society for the Turin Shroud Newsletter #45, 1997. Lombatti).

Hvordan ble de så oppdaget – de to myntene som en gang ble plassert over øynene på mannen i avtrykket? Jo, teologiprofessoren F. Filas i Chicago kom til å undres over noen små rundinger på begge sider av neseroten da han studerte et nærbilde av Likkledet i 1954.

Men først på 1970-tallet skjedde det noe: Den erfarne rettsmedisineren Robert Bucklin i Las Vegas foretok en «autopsi» – en nøyaktig beskrivelse av den døde mannen på et kroppstort bilde – utseende, skader på kroppen, antatt dødsårsak etc – akkurat på samme måte som han så ofte gjorde for rettsvesenet.

I sin rapport, som jeg for min del først finner offentlig tilgjengelig i 1997 til en konferanse om Kledet i Nice, skriver han at «Begge øyne ser ut til å være lukket, men ved veldig nøye undersøkelse kan det ses runde fremmedlegemer på avtrykket i området til det høyre og det venstre øye (shroud.com/bucklin.html)».

Men denne underlige opplysningen hadde allerede i 1976 nådd Sandia National Laboratories i New Mexico. Her hadde tre forskere i Air Force, J. Jackson, E. Jumper og B. Mottern fått tak i et helt nytt skjermapparat til å analysere flyfotos, en «VP-8 Image Analyser». Dette var konstruert slik at lyse områder på bilder ble «forhøyet» – og virket nærmere mens mørke områder ble «lavere».

Førstnevnte Jackson som hadde forsket på Likkledet siden 1967, plasserte da et bilde av ansiktet på mannen i avtrykket under VP-8-eren. Dermed kvakk de til: Som de aller første i historien fikk de se dette ansiktet som tredimensjonalt. Dermed var det åpenbart at avtrykket var avsatt mens mannen befant seg inne i Likkledet. Ikke nok med det: På begge sider av nesa, 4–5 cm dypere på begge sider, så de tydelig noen runde gjenstander over øynene.

Likkledet i Torino – en kontinuerlig utfordring for vårt intellekt

Dette tok de opp på neste forskningskonferanse om Likkledet i New York 1977. Avhandlingen deres gjorde oppdagelsen av mynter over øynene kjent. Året etter kom den i det internasjonale fagbladet for myntsamlere – «The Numismatist». Allerede da ble det antydet at de runde gjenstandene, cirka 15 mm i diameter, kunne være jødiske mynter fra romersk tid.

Nevnte Filas fikk tak i opplysningen: Ved å forstørre øyeområdet på et bilde av ansiktet på mannen i avtrykket tatt av italieneren Enrie under en utstilling i Torino i 1931, mente han å se tydelig en runding som liknet en mynt. Skimtet han bokstaver? Han fikk hjelp av M. Marx, en ekspert på klassisk numismatikk.

Denne gjorde oppmerksom på en kurvet linje i kanten av objektet med fire bokstaver tilsvarende klokka 11–14, «Y CAI» stod det. Med hjelp av en katalog over jødisk/romerske mynter, fant de fram til at avtrykket i høyre øye på mannen i Likkledet stammet fra en Lituus, utmyntet av Pilatus i årene 29–31 e.Kr.

På mynten står:

«TIBERIOY KAISAROS – tilhører keiser Tiberius» [14–37 e.Kr.] Men de kunne bare lese fire av de 16 bokstavene, «Y CAI». Men – det burde jo ha stått «Y KAI»! Det stod jo på alle kjente mynter av dette slaget. De to gjorde altså det merkeligste myntfunn i historien: En Lituus med skrivefeilen «C» i stedet for «K», var helt ny for den numismatiske vitenskap. I museale og private myntsamlinger dukket det etter hvert opp 9 stykker med denne «skrivefeilen».

Resten av historien blir i bokform: Alle kjente undersøkelser siden 1976 har jeg registrert. Billedanalyse-spesialisten R. Haralick fra Virginia Polytechnic holdt for eksempel på et halvt år med undersøkelser. I mitt bibliotek om Likkledet har jeg funnet 40 bøker som omtaler mynter på øyene positivt: Engelske, spanske, italienske, tyske, franske og finske. Og på norsk!

Forskere fastslår Jesu høyde og vekt

Tre av dem, oversatt til tysk og fransk, omhandler bare myntene. Blant de 40 er den offisielle guideboka til utstillingen i Torino 1998, med forord av kardinal Saldarini, Kledets formelle «vokter». Likedan den franske guiden i 2015. Av artikler om emnet er 40 positive, 11 mer nøytrale og 12 negative.

Hele 13 eksperter på klassisk numismatikk fra 8 land går god for myntene. Forskning der i alt 13 forskjellige teknikker er benyttet, bekrefter dem. Likkledet i Torino stadfester seg stadig som verdens store mysterium og er altså fra Jesu tid.