Lill May Vestly: Menneskeverdet skal opp til avstemning

Dette er en forkortet versjon av Pro-Life Norges bidrag i høringen om ny abortlov i Stortingets helsekomite.

Pro-Life Norge representerer et pro-life-standpunkt prinsipielt mot abort, og for fosterets menneskeverd, livsrett og rettsvern - et såkalt ytterpunkt i abortdebatten.

Norge skal få ny abortlov, og vi ser at regjeringens begrensende føringer, og mål om konsensus og kompromisser for å unngå polarisering, er at vi ikke har et tilstrekkelig etisk fundert kunnskapsgrunnlag til å stemme over prinsipper for liv og død.

Flere innbyggergruppers standpunkt; kristne, andre religiøse, fosteret og de ufødte i fremtiden, er utelatt fra demokratiets drøfting av et nytt menneskesyn som gjelder oss alle.

Abortutvalgets mandat var begrenset til å utrede kun to alternativer; beholde dagens abortgrense ved 12 uker eller en utvidelse til 18 uker, mens ytterpunktene ikke skulle diskuteres, altså en innstramming ned mot uke 0, frem til levedyktig alder ved 21 uker eller helt frem til fødsel.

Abortutvalgets utredning «NOU 2023:29. Abort i Norge - ny lov og bedre tjenester» greier ut kun innenfor et begrenset etisk univers hvor fosterets moralske status er degradert, både ved 12 og 18 ukers livslengde.

Fosteret uten menneskeverd blir dermed usynlig, og beleilig plassert i den etiske blindsonen, sammen med kvinnenes abortopplevelser av abortpress, moralsk tvil, smerteopplevelse, og fysiske, psykiske og sosiale ettervirkninger.

Abort bagatelliseres med et teknisk begrepsapparat, som utelater de naturlige ordene baby og mamma.
Abort er et kontroversielt tema, fordi det berører dype eksistensielle spørsmål om liv, død og menneskeverd, og etiske spørsmål om drap, plikter og rettigheter.

Det er et biologisk faktum at i det øyeblikket eggcellen og sædcellen smelter sammen, er et menneskeliv påbegynt med hele sitt arvestoff tilstede med plantegningen for det nye individet, som et følende, sansende, tenkende og selvreflekterende, unikt menneske ulikt alle andre – ikke på noe tidspunkt er det bare en celleklump.

I uke 18 suger fosteret på tommelen.
Verken vitenskap eller lov kan bevise at alle mennesker har samme verdi og grunnleggende rettigheter – det kan bare begrunnes i etiske verdier, hentet fra religion og livssyn.

Det kristne menneskesynet gir det mest omfattende vernet av alle mennesker, da det anser menneskeverdet som ukrenkelig, ugraderbart, umistelig, konstant, absolutt og likt for alle mennesker fra befruktning av, uansett utviklingsstadium og empiriske egenskaper som rase, farge, kjønn, språk, religion, eiendom, fødsel, ressurser, funksjonsevne, sosial opprinnelse, økonomisk og sosial status, politikk eller annen ulikhet.

I år feirer Norge tusen år som kristent land. Mostertinget i 2024 vedtok kristendommen som landets nye offisielle religion, og i Gulatingslovene fikk barn for første gang et eget rettsvern, med forbud mot å sette dem ut i skogen for å dø.

Grunnlovens revisjon i 2012 stadfestet at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».

Flaggparagrafens symbolske, sakrale og filosofiske dimensjon uttrykker det overordnede verdisett som vaier over fellesskapet og skal gjenspeiles i resten av lovverket.

Norge er et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, med innvandrede fra 225 ulike nasjonaliteter, tilhørende en rekke forskjellige religioner – som helt eller delvis ikke tillater abort. Toleranse forutsetter respekt for de andres menneskeverd.

Også en sekulær ansvarsetikk for kommende generasjoner, gir myndighetene et grunnleggende etisk ansvar for å videreføre befolkningen. Fødselsstatistikken har ikke vært over reproduksjonsnivået siden landet vedtok sin første abortlov i 1975 – og vi er på vei mot å dø ut.

Også i møte med det bioteknologiske sorteringssamfunnet må det settes en grense for at innbyggerne ikke systematisk sorterer hverandre vekk på grunnlag av nytteverdi.

3. desember 2024 skal Stortinget vedta hvilket menneskesyn vi skal ha, når de skal behandle regjeringens forslag «Lov om abort – Prop. 117 L (2023-2024)», som etterlater fosteret rettsløst til nesten halvgått svangerskap.

Det siviliserte samfunnet knaker i grunnvollen. Menneskeverdet skal opp til avstemning. Hele vår sivilisasjon avhenger av at befolkningen har empati for sin neste.

Pro-Life Norge oppfordrer Stortinget til å avvise regjeringens forslag – og be om en fullstendig etisk utredning, hvor fosterets menneskeverd, svangerskapsavbruddets konsekvenser for kvinnen og familien, og et verdiliberalisert abortsyns konsekvenser for samfunnets menneskesyn og reproduksjon, blir drøftet.