Lite prinsipielt
Vi har nemlig - i motsetning til KrF og Frp - det prinsipielle synet at foreldreretten må være lik for alle. Den må gjelde kristne, muslimer, humanister og antroposofer, skriver Dagen på lederplass.
KrF forsvarer sin lite prinsipielle friskolepolitikk.
Vi takker KrFs skolepolitiske talsmann Anders Tyvand for hans svar på mandagens lederartikkel her i avisen der KrFs politikk på friskoleområdet ble utfordret.
Tyvand skriver at han synes det er underlig at Dagen angriper KrF for å være lite prinsipielle når det gjelder friskoler. Eller «privatskoler» som KrF-representanten konsekvent velger å kalle det.
Vi mener ikke at vi gjør KrF urett ved å påpeke behovet for sterkere prinsipiell tenkning i friskolepolitikken. Det er både lite raus og demokratisk tvilsomt å innskrenke foreldreretten til kun å gjelde foreldre som ønsker et religiøst eller pedagogisk alternativ for sine barn.
I tillegg illustrerer jo KrFs egen stemmegivning i slike saker hvor vinglete og prinsippløst partiet opptrer når temaet er private skoler.
I 2003 under Bondeviks andre regjering var KrF med på å gjennomføre den største endringen i friskolepolitikken på nesten fire tiår. Daværende undervisningsminister Kristin Clemet gjennomførte prinsippet om at foreldreretten skulle gjelde samtlige norske foreldre. Den nye friskoleloven gav alle som ønsket det rett til å starte friskoler så lenge de oppfylte kravene til kvalitet i undervisningen.
To år senere tapte de borgerlige valget og ble avløst av den rødgrønne regjeringen. Samtidig skiftet KrF mening om friskolepolitikken. For når den nye kunnskapsministeren fra SV, Øystein Djupedal, i 2007 ville stramme inn friskoleloven som Bondevik-regjeringen hadde fått vedtatt, så fikk de KrF med seg på laget. KrFs prinsipper fra 2003 gjaldt ikke lenger for partiet fire år senere.
Det står heller ikke til troende når Anders Tyvand nå bruker lommebok-argumentet mot den loven hans eget parti og egen regjering vedtok i 2003. Han skriver at han «vil motarbeide en utvikling der barna til de mest ressurssterke foreldrene får et bedre skoletilbud enn andre». Han vil ikke ha «private eliteskoler», hevder han.
Dette ligner til forveksling den skremselspropagandaen vi ofte hører fra venstresiden. Men den har ingen rot i virkeligheten.
Vi må minne Tyvand om at den loven KrF var med på å vedta i 2003 forbød skoleeiere å ta ut utbytte. uten profittmulighet blir jo elite- og rikingskoler en umulighet.
Men hvis han er opptatt av lavinntektsgruppers mulighet til å sende barna på friskoler, så burde Tyvand ha gått i bresjen for å likebehandle alle skoleslag i Norge økonomisk. I dagens situasjon får friskolene en statlig støtte som kun tilsvarer 85 prosent av det en elev i den offentlige skolen koster. Resten må dekkes gjennom skolepenger.
Hvis KrF virkelig ville hjelpe friskoleforeldrene, så burde partiet gått inn for å fjerne den dobbeltbetalingen for barnas skolegang som disse i dag belastes med. De betaler for undervisningen først over skatteseddelen. Deretter en gang til i form av skolepenger. Hittil har KrF vært uvillig til å gjøre noe med denne åpenbare urettferdigheten.
Anders Tyvand mener at Dagen burde ha angrepet Frp, som går imot muslimske skoler, i stedet for å kritisere KrF. Men Tyvand glemmer da at denne avisen ved flere anledninger har forsvart også muslimers rett til å starte friskoler.
Vi har nemlig - i motsetning til KrF og Frp - det prinsipielle synet at foreldreretten må være lik for alle. Den må gjelde kristne, muslimer, humanister og antroposofer. Men også mødre og fedre som bare ønsker at den offentlige skolen skal få konkurranse.