Lite sannsynlig at vi klarer 55 prosent utslippskutt til 2030

I Norge skal vi kutte klimagassutslippene betydelig de neste åtte årene. Dersom dette skal gjøres med norskprodusert strøm, må mulighetene for å bygge nye vindkraftverk komme veldig raskt og tempoet i elektrifiseringen av energiforbruk må opp.

Konsekvensene av mer enn 1,5 graders global oppvarming er dramatiske. Våren 2022 la FNs klimapanel (IPPC) frem tredje del av sin sjette hovedrapport. Budskapet er nedslående.

Verden er på vei mot en klimakatastrofe med full hastighet og styrer mot en global oppvarming som er rundt det dobbelte av 1,5 graders-målet i Paris-avtalen. Det haster mer enn noen gang å skalere opp klimaløsninger som gir vesentlige utslippskutt. I Hurdalsplattformen settes et mål om å kutte 55 prosent av norske, innenlands utslipp innen 2030.

I siste oppdatering av Fornyabrometeret.no har Energi Norge fått analyseselskapet Thema til å utrede hva som skal til for å oppnå 55 prosent kutt i Norge. Themas analyser viser at det er lite sannsynlig at vi kommer i mål med dette innen 2030.

Men om vi legger ned en kjempeinnsats – både som fellesskap, bedrifter og enkeltpersoner – kan vi komme i nærheten. Da gjør vi vel det?

Ifølge foreløpige tall fra SSB ble Norges klimagassutslipp i kuttet med 0,3 prosent fra 2020 til 2021. At nedgangen er så liten, skyldes selvsagt i stor grad gjenåpning etter koronapandemien, men trenden over de foregående årene er heller ikke forenlig med det Norge må kutte innen 2030.

De siste åtte årene har vi redusert utslippene med 4,5 millioner tonn. De neste åtte må vi kutte med 26 millioner tonn om vi skal nå målet som settes i Hurdalsplattformen.

Vi har i dag verdens grønneste industri og det er særlig de store utslippskuttene i industrien som har gjort at norske utslipp som helhet ikke har gått opp de siste 30 årene. Igjen trenger Norge at det gjennomføres store utslippskutt i industrien.

Da er det behov for betydelig støtte til dette, men i dag finnes det knapt slike muligheter i virkemiddelapparatet. Det er ikke tilstrekkelig sammenheng mellom målene vi setter oss og virkemidlene vi er villige til å ta i bruk.

Husk også at alternativet til støtte til kutt i industrien er at utslippskutt tas i andre land. Da er faren at konkurransefortrinnet norsk industri har som grønn vil svekkes.

I tillegg må utslippene på sokkelen kuttes med 50 prosent slik det er satt mål om, og vi må holde trykket oppe på omstilling av transportsektoren. Elektrifisering er det klart viktigste grepet.

Skal vi få til dette med norskprodusert strøm må vi bygge flere kraftverk – og det raskt. Å bygge ut mer vindkraft på land er helt sentralt.

Det må gis konsesjoner på et betydelig volum som kan bygges før 2030. Det kan også komme betydelige bidrag fra havvind. Når Sørlige Nordsjø 2, Utsira Nord og Equinors Trollvindprosjekt kommer i drift vil vi ha ca. 17 TWh havvind i Norge.

Det er mulig å få til dette rundt 2030. Behandlingstidene for stor vannkraft må også reduseres betydelig. I tillegg vil oppgradering og utvidelser av eksisterende vannkraft, en satsing på energieffektivisering i bygg og økt utnyttelse av fjernvarme bidra. Dernest må det investeres stort i strømnett. Strømmen må komme frem til de som trenger den.

For at omstillingen skal lykkes må den også være rettferdig – klimapolitikken må ikke skape tapere. Et viktig ledd i å skape et rettferdig grønt skifte, er å skape tillit til strømmarkedet - og samtidig sørge for at husholdningenes kostnader holdes nede.