Debatt
Livet etter døden
Fred Hjortland synes å ha flere uortodokse teologiske synspunkt. Sist i Dagen 02.05.23 der han avviser et liv etter døden uten legemet. Det er et syn med støtte i flere skriftsteder enn Hjortland nevner og i hebraisk tankegang, og bør derfor ikke avvises for lettvint. Tanken om en kroppløs sjel som likevel liksom skal kunne se, høre, snakke, føle og huske er ganske fantasirik, men en umulighet da det er kroppen som gjør alt dette.
Likevel er det en rekke skriftsteder som gir et annet inntrykk og som det er nødvendig å forholde seg seriøst til for å få en helhetlig forståelse. Her følger et knippe:
Matt 22,31; Mark 12,26; Luk 20,37–38: «Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier: ’Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» I Lukas tilføyes også: «De lever alle for han.»
Matt 17,3; Mark 9,4; Luk 9,30: «Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham.» Var det i fysiske kropper – evt. hvilke?
Luk 16,22: «Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike … ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte …»
Dødsriket beskrives som et sted befolket av levende mennesker som kan virke kroppslig intakte. Man skal ikke trekke slike lignelser for langt, men det er et poeng at tilhørerne var jødiske og syntes å akseptere illustrasjonen.
Joh 8,51: «Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.»
Joh 11,25–26: «Den som tror på meg skal leve om han enn dør. Og hver de som lever og tror på meg skal aldri i evighet dø.»
Judas 9: «Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses.» Og Elia ble tatt opp i en ildvogn uten en vanlig død. Det kan antas en sammenhengen med «forklarelsens berg» i Matt 17 m.v. På hvilken måte?
Åp 6,9: «... så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd. De ropte med høy røst…»
Det er sikkert flere skriftsteder som kan supplere dette. Samtidig er det ingen tvil om at Bibelens forfattere ikke så fram til dødsriket eller «å komme til himmelen», men til den legemlige oppstandelsen; skatten som var gjemt i himmelen inntil dagen for Jesu gjenkomst (1 Pet 1,4–5) og da blir oss til del.
Det er også viktig å ta med menneskesynet i 1 Mos 2,7 der mennesket som helhet betegnes som en levende sjel, dannet av materie og Guds livspust innblåst i materien.
Jeg ønsker med dette å utfordre noen skriftlærde til å gi oss en helhetlig forståelse som kan romme alle disse forskjellige vinklingene på hva som skjer etter døden.