Livskreftenes seier i en mørkere verden

Krig, konflikt og katastrofer byr på mange muligheter til å se dødskreftene i hvitøyet. De siste månedene har de humanitære krisene vokst i omfang og antall.

De fleste er menneskeskapt. Noen av dem preger nyhetsbildet daglig. Andre går under radaren her hjemme.

Felles for dem alle er at de setter global humanitær innsats under press. Mens behovet for humanitær bistand øker, kuttes budsjettene i land etter land. I en tid da stadig flere trenger beskyttelse mot krigens redsler, er respekten for folkerett og humanitærrett på vikende front.

Når vi virkelig hadde trengt et velfungerende internasjonalt samarbeid, fremstår FN på sitt mest dysfunksjonelle. I en tid som roper på et integrert verdibasert lederskap, er det de splittende og autoritære ledere som er på fremmarsj.

I en mørk tid er det lett å miste troen på at det nytter å kjempe for fred og rettferdighet. At mange overveldes av all død og elendighet, er ikke til å undres over.

Vi som står midt oppe i humanitær innsats i de pågående krisene i Gaza, Ukraina, Sudan og Haiti, må minne hverandre om det som tross alt nytter. «Vi holder fast ved håpet», sa to av våre palestinske medarbeidere som jeg møtte for kort tid siden.

Kollegene i Gaza har jobbet kontinuerlige med å skaffe mat, vann og utstyr og får hjulpet tusener av mennesker med det aller nødvendigste under forferdelige forhold. I alle disse kriseområdene er det vårt humanitære imperativ som gjelder:

Har vi tilgang til områdene der behovene er størst, så er det vårt kall å hjelpe med de ressurser vi har tilgjengelig og kan mobilisere. I Kirkens Nødhjelp opplever vi en sterk vilje hos folk til å stille opp slik at folk i nød får hjelp. Aldri før har så mange gitt så raust til vårt arbeid som i denne tiden.

Mange står med i bønn. For dette vil jeg si en stor takk! Det gir oss mulighet til å gjøre mer for mennesker som lever under nesten umulige vilkår. Og det gir oss mot til å stå på i kampen mot urettferdige strukturer som holder mennesker nede i fattigdom og avhengighet. Det gir tro på at livskreftene er sterkere enn det vi ved første øyekast får inntrykk av.

Ja, påsken er en feiring av livskreftenes seier. Påskeunderet gir meg en grunnleggende tro på at dette ender godt. Vi ser stykkevis og delt at det nytter.

Imens kan vi ta til oss det gode Pauli ord: «La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp». God påske!