Livssyn basert tro eller vitenskap?

Er vårt livssyn basert på tro eller vitenskap? Eller begge deler, kanskje?

La oss se litt på dette.

Den vitenskapelige metode har som mål å kunne skille rett mellom hva som er den egentlige ytre, objektive virkelighet – og hva forskjellige personer rent subjektivt tenker og tror er sannheten.

Man har altså som utgangspunkt at det finnes en ytre, objektiv virkelighet som står der og som er helt uavhengig av hva forskjellige mennesker tenker og tror om den. Altså er dette på mange måter en god og fornuftig målsetting.

At det er fornuftig å tenke slik har vi jo alle opplevd helt fra barnsbein av. Vi har jo stadig, opp gjennom årene, måttet korrigere våre forestillinger om hvordan verden rundt oss er og om hvordan ting fungerer og henger sammen.

Den vitenskapelige metode har på en måte systematisert dette. Man skiller også gjerne mellom empirisk (erfaringsmessig) vitenskap og historisk vitenskap. Empirisk vitenskap dreier seg om alt som kan testes ut i nåtid, som for eksempel tyngdekraft, lyd- og lyshastighet med mer. Man snakker da om at hypoteser og teorier som baserer seg på det som er observerbart, testbart, repeterbart og falsifiserbart.

Kunstig intelligens – drøm eller mareritt?

Når det gjelder historisk vitenskap som arkeologi, geologi og opprinnelsesvitenskap med mer – så kan ikke dette måles eller utprøves direkte, men man setter opp et mulig hendelsesforløp basert på visse spor og avtrykk som man mener forteller noe om de fortidige hendelser. I tillegg kan man også ha skriftlige kilder som man holder sammen med diverse funn.

Det sier seg selv at når det gjelder empirisk vitenskap er det liten eller ingen diskusjon om hva som er fakta, hva som er de objektive sannheter. Det kan måles direkte og alle kan se at det stemmer. Og hvis noen på forhånd trodde noe annet, vil det være fornuftig av dem å korrigere sine feilaktige oppfatninger.

Et eksempel på dette var påstanden om, og troen på, at tyngdekraften får tyngre gjenstander til å falle fortere til jorden enn lette gjenstander. I over 1800 år ble det undervist om at dette var sannheten, mye basert på at den greske filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.) hevdet dette. Først i 1590 e.Kr. ble dette motsagt av Galileo Galilei som mente at i vakuum faller alle legemer med samme hastighet, uansett form, sammensetning eller masse. Og i 1659 ble dette eksperimentelt bekreftet av Robert Boyle.

Når det gjelder opprinnelsesvitenskap eller andre historiske vitenskapsgrener, så har man følgelig ikke noen mulighet til verken å observere, teste eller repetere dette direkte, men man tenker seg da visse fortidige scenarioer ut fra diverse avtrykk og spor som finnes i dag, og som man mener har relevans i den sammenheng.

Så enten våre tanker om opprinnelsen er basert på Bibelen eller ut fra et ateistisk livssyn – så vil det være mange forhold her som ikke kan bevises direkte, og som må baseres på tro og antakelser. Derfor blir det feil å si at det ene er basert på tro, mens det andre er basert på etterprøvbar vitenskap. Det stemmer bare ikke. Her må vi rett og slett velge hva vi finner mest troverdig, og følgelig vil det da være ulike meninger om hva som er sannheten her.

Angående hvordan vi tenker at alt det vi ser rundt oss er blitt til, vil det særlig da være to grupperinger som står mot hverandre:

1) De som er åpne for at det finnes en immateriell, åndelig virkelighet bak eller over det rent materielle, og utenfor alt vi rent naturlig kan se og sanse.

2) De som mener at alt må forklares ut fra det rent materielle/stofflige (materialisme) – og som på ingen måte vil godta at det finnes noe åndelig eller immaterielt.

Etter min mening setter disse i gruppe 2 da opp et krav som ingen kan være absolutt sikker på stemmer. Dessuten innebærer et slikt utgangspunktet en rekke «umuligheter» som de mener vil bli løst en gang i fremtiden, men som det iallfall hittil ikke er funnet noen løsning på.

For eksempel hvordan kan liv oppstå fra livløst materiale, når vi vet det trengs nøyaktige styringer for å drifte en levende celle? Og hvordan kan det skje en utvikling fra amøbe til menneske når vi vet at det ikke finnes et eneste eksempel på en stigende evolusjon, fra en art til en helt ny art?

I det hele tatt innebærer tanken om at tilfeldigheter skulle kunne bygge noe hensiktsmessig og målrettet, en gigantisk logisk brist. Tilfeldigheter vil jo aldri kunne bygge noe som helst. I så fall er det ikke lenger tilfeldig, men styrt. Og da må vi jo spørre: Styrt av hvem?

Materialismen i lys av relativitetsteorien

Når det gjelder gruppe 1, mener jeg det finnes mange bevis for at det finnes en åndelig virkelighet som står bak og over det rent materielle. Mirakuløse helbredelser ved bønn, er et slikt bevis, mener jeg.

Når personer som er døden nær på grunn av sviktende organ, plutselig blir mirakuløst helbredet ved bønn, og nye undersøkelser viser at det som sviktet er blitt fullstendig restaurert – da er jo dette et tydelig bevis på at en høyere makt griper inn. Det finnes også mange eksempler på at beinbrudd er blitt momentant helbredet, og hvor røntgenbilde før og etter bekrefter mirakelet.

Da er det heller ikke så vanskelig å tenke seg at han som står bak og gjør slike ting i dag, en gang i tidenes morgen ved sitt ord bød både planter, dyr og mennesker fram til eksistens, slik det står på Bibelens første sider. Gjør han mirakler i dag, kan han vel også ha gjort det i fordums tid, tenker jeg.

Så tilbake til spørsmålet innledningsvis: Er vårt livssyn basert på tro eller vitenskap?

Etter hva jeg har skrevet og resonnert i denne artikkelen, forstår du kanskje at jeg mener å bygge mitt livssyn på både tro og vitenskap. Jeg bøyer meg for ærlig og sann empirisk vitenskap, men erkjenner samtidig at det er mye vi ikke forstår, både i skaperverket og ellers. Samtidig mener jeg å forstå såpass at det må være en superintelligent Skaper og designer bak det hele.