Livssynstomt samfunn?

Siste året har eg vore så heldig å få vere trus- og livssynsminister. Fundamentet for trus- og livssynspolitikken er Grunnlovas §16. Der står det at alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving og at alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.

Staten skal altså ikkje berre respektere innbyggjaranes trus- og livssynsutøving. Staten er etter Grunnlova §16 og forplikta til å støtte materielt opp under trus- og livssynssamfunnas verksemd, også økonomisk. Ved å støtte opp under trus- og livssynssamfunna, sikrar vi ikkje berre innbyggjarane si religionsutøving. Vi får noko meir, blant anna livskraftige lokalsamfunn og sterkare fellesskap.

I januar 2013 la Sturla Stålsett fram ein viktig offentleg utgreiing ( NOU 2013:1) med tittelen « Det livsynsopne samfunn – En helhetlig tros- og livssynspolitikk». Omgrepet « Det livssynsopne samfunn» blei lansert i rapporten og fekk snart stor oppslutnad. Omgrepet blei omfamna og er tatt i bruk av både politikarar og trus- og livssynssamfunna. Det er blitt ein plattform for ein trus- og livssynspolitikk for ei ny tid. Samstundes som det ber i seg kjende prinsipp og tradisjonar. I Hurdalsplattforma slår også regjeringa fast at vi ynskjer eit livssynsope samfunn. Det inneber at vi ynskjer eit samfunn der vi har respekt for og kunnskap om livssynet til kvarandre.