«Lovende at flere stiller spørsmål ved Pride»

Over halvparten av den norske befolkningen er kritiske til omfanget Pride har fått, meldte Dagen tidligere denne uken. Tallene kommer fra en undersøkelse som Norstat utførte i fjor sommer. Sant nok er det bare 7 prosent som er totalt imot markeringen, men 48 prosent synes at det «kan bli litt mye». Til sammen blir det 55 prosent.

Det skulle man ikke tro når man ser hvordan aktører i politikk, næringsliv og kultur nærmest kappes om å vifte mest intenst med Pride-flagget i juni måned. Og gjerne ellers i året.

Et av problemene med samtalen om Pride, er at mennesker blir stilt på et falskt valg. Enten er du en inkluderende, varm og bekreftende person som forstår dine medmennesker. Og da sier du ja til Pride. Har du motforestillinger, er veien kort til å bli stemplet som homofob og transfob, fordømmende og nærmest farlig. Og du lever på feil side av historien.

Men virkeligheten er sjelden svart-hvit. Det forstår de fleste når det er snakk om andre kulturelle, sosiale og etiske spørsmål. Også det som er følsomt og personlig, må det gå an å diskutere.

For det har store konsekvenser for alle hva vi tenker om kjønn, identitet og seksualitet. Få spørsmål griper så dypt inn i forståelsen av hva et menneske er og hvordan vi skal leve sammen på en best mulig måte. Svarene kan ikke reduseres til enkle slagord.

På vei inn i Pride-sesongen har vi sett flere tegn til at denne markeringen ikke uten videre blir sett som så selvfølgelig som sterke aktører vil den skal være.

Kommunaldirektøren i Ålesund har avgjort at skolene i kommunen ikke får heise Pride-flagget. Begrunnelsen er blant annet at det ikke oppleves like inkluderende for alle.

Tidligere i mai skrev en gruppe foreldre i Drammens Tidende at de ikke finner seg i at kommunen tvinger Pride og regnbueflagget på barna deres. Frp-politiker Jon Helgheim har tatt seg bryet med å se Foreningens Fris opplæringsopplegg for drammensskolen. Der fant Helgheim «både noe nyttig og relevant innhold, og noe ganske oppsiktsvekkende galt», skriver han i Nettavisen. Trolig ville mange gjort det samme. At kjønn først og fremst er en opplevelse, er det neppe konsensus om i befolkningen.

Fra tidligere år vet vi at aktører som har dristet seg til å stille spørsmål ved sammenhengen mellom Foreningen Fris Program og Pride-feiringen, kan regne med en kanonade av kritikk. Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) og Høyre-leder Erna Solberg er blant dem som er kritiske til flaggnekten i Ålesund, ifølge NRK.

Ikke uventet tar tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen sterkt i. Hun er rett og slett flau over begrunnelsen, ifølge VG.

Det trenger ikke Trettebergstuen å være. Heller kan hun og andre som kompromissløst ivrer for å eksponere barn og unge for et vell av kjønns- og seksualitetsmangfold, spørre seg hvorfor det er såpass mange som reagerer. Og hvorfor det blir skapt en mobbekultur der man blir latterliggjort, klubbet ned og frosset ut hvis man har innvendinger eller spørsmål.

Et samfunn som virkelig skal ha rom for mangfold, kan ikke basere seg på at alle må slutte seg til en så uoversiktlig og samtidig radikal ideologisk kamp. Fortsetter man med et så sterkt press som det har vært de siste årene, er det grunn til å lure på om motreaksjonene vil vokse heller enn avta.