Debatt
Lovsang: Tilflukt eller kamp?
Jeg er pinsevenn, blant annet. For en del år siden deltok jeg i en planlagt samtale om sang og musikk i menigheten. I mange år hadde jeg vært leder/dirigent for et kor i menigheten, men var nå i et slags «vente og se»-modus. Alle deltakerne i samtalen var yngre enn meg og aktive i menighetens lovsangstjeneste.
Jeg ble overrasket over det jeg hørte i løpet av samtalen. De aller fleste var mest opptatt av hva de selv opplevde under lovsangen. Det koret jeg hadde ledet i mange år var mest opptatt av å forkynne/fortelle gjennom sang, slik at de som hørte på opplevde noe. Vi sang selvsagt også lovsanger, med de var ikke dominerende. Hovedsaken for oss var å synge til oppbyggelse og til omvendelse.
Annonse
Siden denne samtalen for ti–femten år siden, har utviklingen de siste årene gått i retning av en enda mer innad-/oppadvendt «retning» i sangene, med vekt på personlig tilbedelse. Dette ser ut til å gjelde hele det pinsekarismatiske segmentet i det norske kirkelandskapet.
En lovsangsleder i menigheten sa til meg en gang at han ikke var så opptatt av teksten de sang, men av «å bade i Guds nærvær». En annen lovsangsleder sa at trykket fra det sekulære og verdslige samfunnet var så sterkt at tilbedelse var nødvendig fordi hun kjente Guds nærvær i sangtjenesten. Derfor har kanskje det engelske uttrykket «Flight or Fight» (flykt eller kjemp) noe med dette å gjøre.
Er lovsang og tilbedelse et uttrykk for en slags «ny-pietisme», at det å ikke bare tro på, men å oppleve/erfare Guds nærhet er det viktigste av alt? «Til deg Herre tar jeg min tilflukt» (Salme 31). Salmenes bok i Bibelen er for mange en «lærebok» i lovsang, men er ikke det en litt forenklet analyse? Omtrent halvparten av Salmenes bok er klage, protest – og læresalmer. Tekstene er rettet oppover, utover og innover.
Jeg håper at vi i kirkebenkene i større grad igjen kan få oppleve å sitte og lytte til sanger som lærer oss noe som kan virke til oppbyggelse og omvendelse. Hvor er protestsangene, klagesalmene og læresalmene?
Bare lovsang og tilbedelse blir i lengden for ensidig og krevende, opplever jeg. Kan lovsangen også bli noe i retning av «Himmelen på forskudd»? I evigheten skal vi tilbe vår Herre og mester «åsyn til åsyn», men det er her vi er nå; på en jord som lider og har ufred. Har vi noe å formidle gjennom sang til verden rundt oss?
