Meninger
Lyset skinner i mørket – og mørket har ikke overvunnet det
Jeg skriver to do-liste til jul, for jeg må huske å handle ferdig alle julegavene, jeg må få pinnekjøttet i hus, sammen med alt det andre jeg ellers pleier å ha klart når julen ringes inn. Samtidig hører jeg på nyhetene, og kontrasten føles sterkere og mørkere enn noensinne. Bombene flyr over landegrensene. Mennesker mister hus, hjem og livet. Og her sitter vi trygt i varmen og skriver handleliste til jul.
Det slår meg hvor enorme kontraster vi står overfor. Jeg forbereder meg til en hyggelig julefeiring med mine nære og kjære, og i den samme verden, på samme klode, som de som nå – kanskje akkurat i dette øyeblikket – mister en nær og kjær i bomberegnet.
Forrige uke sto adventslys øverst på handlelisten, tiden var kommet for å synge salmen Tenn lys, et lys skal brenne, for denne lille jord. En salme som stadig fylles med nye erfaringer, som er god å ha med seg inn i mørke tider.
For nå er det mørke tider i verden. Krig, frykt, mistillit og hevn overskygger nestekjærlighet, humanitet og solidaritet. Den økonomiske politiske situasjonen i verden preges av usikkerhet og uro. Det globale samarbeidet for inkluderende utvikling, kampen mot fattigdom og klimaendringer undergraves. Fraværet av fred, framvekst av frykt og tvungen forflytning formørker tilværelsen for mange.
I Betlehem avlyser mange de tradisjonelle juletilstelningene, fikk vi vite forrige uke. Ingen tradisjonsrik parade og julegrantenning. «De tenner ingen lys i Betlehem», skrev Klassekampen. Der juletrær og gater er mørklagt, ser vi likevel mange som gjør en innsats for nestekjærlighet og solidaritet; hjelpeorganisasjoner gjør et ubeskrivelig arbeid i krigen, en innsats som lyser opp, om så bare som små blaff.
De fleste av oss føler kanskje mest på avmakt. Men som biskop emeritus Munib Younan sier; «Akkurat nå kan vi ikke synge og feire, nå må vi be.» Å gjøre det er både en solidaritetshandling og et kristent vitnesbyrd.
Forrige uke sendte Norges Kristne Råd ut invitasjon til menigheter i hele landet om å samles til felles bønn 2. søndag i advent. La oss tenne det andre lys i bønn for fred i verden og for mennesker på flukt og i nød. La oss legge handlelister og huskelister til side for en stund og tenne det andre lyset: « … for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.»
For lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.