Lyset vinner over mørket

Det er på tide med noen positive nyheter fra Vestbredden, det palestinske selvstyreområdet i Midtøsten.

Jeg besøkte både Nablus, Ramallah, Hebron, Jeriko og Betlehem sist vinter. I tillegg var jeg i jødenes fire hellige byer.

Å bo hjemme hos de mest fantastiske verter, på begge sider, ga meg varige minner. Flere verter kommuniserer jeg heftig med, i disse dager. Både jødiske Eva i Tel Aviv og palestinske Basil i Nablus.

Hovedproblemet er at palestinere og israelere i tilstrekkelig grad ikke får møte det andre folkets gjestfrihet og de gode egenskaper begge folkene innehar. Mitt hovedbudskap til Israels statsminister er: «Riv ned murene».

Tillitsreform

Partene trenger en tillitsreform. Det ville vært det beste sikkerhetstiltaket i Israels historie. Dessverre blir palestinere i stor grad behandlet og sett på som potensielle terrorister. Dette er dypt uriktig, fordi en svært liten del av den palestinske befolkningen har uærlige hensikter.

Verdens visdom kan ikke løse konflikten i Israel

Jeg møtte innvandrede jøder fra Ukraina og andre europeiske land. De er kritiske til sionistene, som kun har eget perspektiv i sikte. Har du selv vært flyktning, vet du hvordan dette er. De er selvsagt ydmyke overfor palestinerne som har befolket området lenger enn dem selv. Dette er et eksempel på harmoni mellom en stor gruppe jøder og det palestinske folket.

Egoismen som vi finner i nasjonalismen er den største fare for verdensfreden, både i Midtøsten, Ukraina og andre steder på kloden.

Vanlig hverdagsliv

I Nablus bodde jeg i trolig det fineste huset i byen. Det overgår alt jeg har sett, også her hjemme. Det samme med møbelforretningen jeg ble invitert på omvisning til. Denne besto av eksklusive møbler, lokalt produsert.

Jeg gikk inn i kjøpesentre som var fullt på høyde med Galleriet eller Exhibition i Bergen. Shoppingen gikk tydeligvis som smurt. Godt tildekkede damer kom helt til randen av bæreevne, nedlesset med handlede produkter. Livet gikk sin vante gang.

Svært gledelig var det å treffe alle de høyt utdannede ungdommene, mange bar hijab. Jeg gleder meg til dagen da disse overtar styresettet for palestinerne og pensjonerer oldingene. For øvrig bør det samme skje i USA og Russland.

Barna jeg traff var glade til sinns, ikke mindre lykkelige enn de vi finner hjemme på bjerget. Når barna er lett å få kontakt med, er det et godt tegn.

Yasmin, ung palestinsk advokat, har mange jødiske venner. Det samme gjelder mange hundre tusen, på begge sider. Man må ta utgangspunkt i de lyse sidene, som lover godt for framtiden. Særlig når det er mørke tendenser andre steder.

Unngå skyttergraver

Våre hjemlige israelvenner bør unngå å hoppe ned i de israelske skyttergravene. Noen tror at alt Israel gjør er riktig. Motsetninger i ulike israelske regjeringer motbeviser dette.

Vebjørn Selbekk og Sylvi Listhaug, «can you hear me»?

Det tjener ikke Israels sak å forsvare alt det Israel foretar seg. Selv pratet jeg med over 100 unge israelske soldater. Flere ble mine gode venner. Jeg besøkte synagoger og ba ved Klagemuren. Den jødiske identiteten er meg nær. I forhold til kristendommen, er det to hjerter som slår i takt.

Gaza: Derfor er umiddelbar våpenhvile en dårlig idé

Jeg tillot meg å refse en ortodoks jøde, som jeg havnet i intens diskusjon med, på bybanen i Jerusalem. Han ble minnet om ordene i 1 Mosebok, som oppfordrer israelfolket til å behandle det lille folket på en god måte. Dette fordi de selv har vært en minoritet, da de hadde tilhold i Egypt. Jøden ble svært stille. Han hadde smakt sin egen medisin.

Var selv på flukt

I dagens situasjon i Gaza, kan man også minne Israel om at de selv flyktet over hals og hode fra Egyptens land. Sanne israelsvenner forteller Israel hvordan man behandler flyktninger på en human måte. Hvordan ville Israel gått fram dersom Gaza var befolket av jøder? Fortell dem at i Guds, eller Jahves verdisyn, er hvert menneskebarn like mye verd.

Det blir heller ikke feil å minne om Skriftstedet: «Jeg har lyst til miskunn og ikke til offer». Dette blir særlig aktuelt i en tid der Israels forsvarsminister står fram på skjermen i raseri og er full av hevnlyst. Da bør sanne israelsvenner framstå som bremseklosser.

Det er fra ens egne man skal høre sannheten. Det er også gjerne dem man lytter til.