Debatt
Må Gud forbarme seg over Norge
Norge har stilt seg lagelig til for Guds vrede. I lang tid har Norge tatt parti for palestinernes sak. Men nå har det toppet seg og blitt synlig for alle.
Først gikk utenriksministeren ut og sa at om nødvendig ville han arrestere Netanyahu om han satte sine føtter på norsk jord. Dagen etter anerkjente Norge Palestina som egen stat. Slikt gjør man ikke ustraffet. Å slå lag med Israels fiender fører til at Guds vrede rammer oss.
Hamas har takket Norge for støtten. Israel har trukket sin ambassadør tilbake og utenriksministeren kan meddele at Norge samarbeider aktivt med de arabisk land for å finne en fredsløsning. Må ikke Israels venner gråte?
Fra en politisk synsvinkel gir det heller ikke mening. Staten Palestina eksisterer ikke og vil heller aldri noensinne se dagens lys. Det hele er en meningsløs gimmick. Den eneste hensikt er å signalisere Norges pro-arabiske holdning. Trolig har Arbeiderpartiet også i tankene det kommende stortingsvalg. Vi aner at Arbeiderpartiet prøver å samle venstresiden. I den sammenheng er fiendskapet mot Israel blitt en fanesak.
Anerkjennelsen skal bidra til å løfte frem to-statsløsningen, sier våre politikere. Men to-statsløsningen er et mantra uten rot i virkeligheten. Man tror at Netanyahu er det store hinder for det. Men sannheten er at det er ingen ledende politiker i Israel som ønsker en to-statsløsning. Aller minst etter 7.oktober.
Selv de mest liberale i Israel innser at en palestinsk stat vil utvikle seg til å bli en terrorstat. Gaza er jo selv det beste eksempel på det. De fikk full frihet i 2005 og hadde alle muligheter til å bli et nytt Singapore. Men de valgte terror fremfor fred og velstand. Slike spor skremmer.
Den stat som palestinerne ønsker seg er det område som Israel ligger på: «From the river to the sea Palestine shall be free» Det står å lese i programmene både til Hamas og PLO. Og befolkningen i Gaza og på Vestbredden har aldri lagt skjul på at det er det de ønsker. Den staten palestinerne ser for seg forutsetter at Israel opphører å eksistere.
Konflikten er derfor kommet for å bli. Om en palestinsk stat skulle ha sett dagens lys, ville det ha blitt til en enorm oppmuntring for palestinerne og et skritt mot Israels undergang.
Det verste av alt er at våre politikere nok ikke er fremmed for disse tankene. For det er situasjonens egen logikk. Men våre politikere vet at når alt kommer til alt så må man velge. Enten holder vi med araberne eller så holder vi med jødene. Og det ligger ikke i den norske folkesjel å holde med jødene.
Herren straffer folkeslagene for sin ondskap. Og det finnes knapt noe større ondskap enn å forfølge Herrens eget folk. Det vitner hele Det gamle testamentet om.
Vi har før samlet oss i bønn for Israel. Nå må vi også samle oss i bønn for Norge.