Majoritetstyranniet
På samme måte er det med den ortodokse kirken i Russland. Den er en nasjonalistisk hardtslående kirke som slår ned på alt som måtte lukte av konfesjonell konkurranse. Å være en underkuet livssynsminoritet er ikke enkelt for noen, uansett hvem vi er.
Paulus var først majoritetens ambassadør. Han var taust vitne til drapet på Stefanus. Han var den sinte mannen som raste mot Herrens disipler og truet dem. Han var også forfølgeren som ville føre den kristne minoriteten i lenker til Jerusalem.
Oppildnet av «majoritets-tyranniets» skråsikkerhet, turet han frem. Men livet fikk brått en ny vending:
Annonse
«Jeg er Jesus, han som du forfølger.» Han ble vekket opp fra selvtilfredshetens mørke. Hans nye livsvei ble likevel ikke enklere. Han som forfulgte andre, fikk selv smake hva det ville si å bli forfulgt.
La oss stoppe opp, og tenke. Vi lever i en tid med sterk forfølgelse. Vi forferdes, med god grunn, over muslimske majoritetssamfunn, som diskriminerer kristne minoriteter, gjør dem til annenrangs borgere, forfølger dem, begrenser deres trosfrihet og som også utsetter muslimske konvertitter til kristen tro for trusler, utfrysning, sjikane, fengsling og drap.
For kort tid siden var jeg på nytt i Egypt. Kopterne, den egyptiske urbefolkningen, er en stor minoritet som utgjør 10–15 av Egypts drøyt 90 millioner.
Den egyptiske kirken har lenge vært en sterkt prøvet kirke. Helt siden «islamiseringen» av landet på 600-tallet har presset vært stort. Egypt, en av verdens eldste og stolteste sivilisasjoner, måtte forholde seg til islam; en ny religiøs retning som fremsto som et nokså militant og kulturimperialistisk «arabiseringsprosjekt».
Lokalt språk, stedegen kultur og tradisjonell tro ble presset på defensiven. Muslimene diskriminerte religiøse grupper som var forskjellige fra dem selv. Og slik har det fortsatt. De egyptiske kristne utsettes den dag i dag for politisk, sosial og religiøs forskjellsbehandling, restriksjoner, vold og ubehageligheter for sin tros skyld.
Men stopp et øyeblikk! Er det bare kristne som blir forfulgt? Slett ikke!
I Nord-Korea blir kristne, men også alle andre som opponerer mot et totalitært regime, trakassert.
I Myanmar er både kristne og muslimer sterkt utsatt for overgrep fra den buddhistiske majoritetsbefolkningen. Det er ingen tvil om at også andre enn kristne blir forfulgt.
Annonse
Som om ikke dette var nok: Den kristne kirke har vist seg å kunne innta overgriperens rolle med stor tilfredshet. Den omtalte koptiske kirken i Egypt, som er en av de store historiske kirker i verden med røtter tilbake i urkirken, er også moderkirke til kirkene i Etiopia og Eritrea.
Mens den egyptiske kirken på mange måter har vært en underkuet kirke, har datterkirkene på Afrikas Horn i stor grad vært det motsatte. Etiopias ortodokse kirke har vært herskerfolkets religion.
Tette koblinger mellom religion, statsmakt og høylandsfolkenes semittiske kultur gav kirken et totalitært ansikt, og i tidens løp har den rammet både animister, muslimer, evangeliske kristne og andre hardt. På samme måte er det med den ortodokse kirken i Russland. Den er en nasjonalistisk hardtslående kirke som slår ned på alt som måtte lukte av konfesjonell konkurranse.
Å være en underkuet livssynsminoritet er ikke enkelt for noen, uansett hvem vi er. Å være majoritet er også krevende. Uansett hvilken side av bordet vi sitter, bør vi stoppe opp og tenke.
