Mål og realiteter
Det er avgjørende at troskapen mot Guds ord danner grunnlaget for den utviklingen oppropet etterlyser, skriver Dagen på lederplass.
Torsdag samles drøyt 800 påmeldte deltakere til konferansen Sendt i Oslo Kongressenter. Det er den hittil største kollektive mobiliseringen for menighetsplanting her i landet. Det tverrkirkelige nettverket
Dawn står bak, i praksis vil det si 15 organisasjoner og kirkesamfunn. Konferansen er et tydelig uttrykk for en styrket enhet i Kristen-Norge, og for en målrettet satsing på å utbre evangeliet i Norge.
For et par tiår siden var etablering av nye menigheter et kontroversielt tema. Nye fellesskap ble i større grad betraktet som en trussel mot de bestående. I løpet av relativt kort tid har tenkningen endret seg.
De siste årene har engasjementet skutt ytterligere fart, og mobilisert en større bredde i Kristen-Norge. Nå er etablerte sammenhenger som Misjonssambandet, Pinsebevegelsen og Misjonsforbundet de som står fremst i arbeidet for å etablere nye kristne fellesskap. Disse har hver for seg vedtatt konkrete mål for veksten. De har også laget konkrete planer for hvordan de vil nå målene.
På sett og vis fremstår de høye ambisjonene paradoksale sett i lys av at den kristne kirken også i vårt land opplever betydelig redusert oppslutning.
Og det finnes eksempler på at heftige visjoner blir lansert uten noen åpenbar dekning i virkeligheten.
Samtidig som det er grunn til å berømme dem som våger å tenke stort, er det også verdifullt å tenke nøkternt om egne muligheter. Ellers kan kraften i visjonene fort koke bort i møte med de forutsetningene som finnes.
I gårsdagens avis kunne vi lese om oppropet som blir presentert på konferansen lørdag.
«Vi er i ferd med å miste fotfestet fordi vi har rokket ved rotfestet. Vi har gått på kompromiss med Bibelen», står det å lese der.
Andreas Nordli, Ungdom i Oppdrags leder og Dawns styreleder, erkjente i Dagen i går at «vi ikke har lyktes i å gi evangeliet til neste generasjon.» Årsakene til nedgangen er mange, og flere av dem ligger utenfor de kristne ledernes kontroll.
Likefullt er det klokt å begynne et utviklingsarbeid med et sant bilde av nåtiden. Og det er avgjørende at troskapen mot Guds ord danner grunnlaget for den utviklingen oppropet etterlyser.
Samtidig som Dawn representerer en bemerkelsesverdig bredde i den norske kristenheten, erkjenner daglig leder Øivind Augland at bevegelsen ikke i tilstrekkelig grad har maktet å spille på lag med Den norske kirkes sognestruktur.
En stor andel av Sendt-deltakerne er medlemmer i Den norske kirke, men arbeider utenfor Den norske kirkes hovedstrukturer.
Det hadde på mange måter vært en fordel om menighetsbyggingen i Den norske kirke og i bedehus og frikirker kunne være tettere sammenvevd, til gjensidig berikelse.
Mens Den norske kirke i kraft av sine ressurser har kunnet bygge opp betydelige kompetansemiljøer over lang tid, begynner etter hvert også flere andre aktører å tilegne seg både erfaring og kompetanse. For Guds rikes sak hadde det vært et gode om man kunne samarbeide i større grad enn nå.
Dette behovet peker samtidig på en grunnleggende utfordring i ønsket om å bygge nye menigheter. For, som oppropet sier, er det avgjørende å beholde fotfestet, som bare finnes i Bibelen. Så lenge Den norske kirke fortsetter sin liberalisering, blir mulighetene for samarbeid begrenset.