Man blir ikke frelst bare ved å tro

Jeg har møtt flere som sier de har sin barnetro. De tror at Gud finnes, de er medlemmer i Den norske kirke eller andre kirker. De ber sin aftenbønn, går i kirken, i alle fall på høytidsdager og ved spesielle anledninger. Når man i tillegg er både døpt og konfirmert, skulle vel alt være i orden. Ingen bør sette seg til dommer over en annens tro, og det er mye mer tro utenfor kirken enn vi tror, sies det.

Men for å sette det på spissen: Vi blir ikke frelst bare ved å tro, men ved å tro på Jesus som vår frelser og Herre. Jakob, Jesu bror, eller kanskje rettere sagt halvbror, skriver i sitt brev kap 2,19: Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det – og skjelver.

Det er nemlig stor forskjell på å tro at og å tro på. Å tro at betyr å holde for sant. Og det er viktig og nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Å tro på betyr å ha tillit til, stole på og dermed ta konsekvensen av det man tror.

For noen år siden kom det en mann inn på kontoret mitt og sa følgende: «Jeg kommer fra et kristent hjem, jeg tror at alt som står i Bibelen er sant, jeg tror at Jesus døde for verdens synder og stod opp igjen, men jeg regner meg ikke som en kristen. Hva er det som mangler?»

Lovsang i 90 dB

Da brukte jeg følgende illustrasjon: «Sett at du skulle ta toget til Oslo. Du går ned på stasjonen og kjøper billett. Etter noen minutter lyder det i høyttaleren: ‘Tog til Oslo klar for avgang i spor 2. Ta plass. Lukk dørene.’

Du står der på perrongen. Du tviler ikke på at det stasjonsbetjenten har sagt er sant. Du tviler heller ikke på at toget er i stand til å frakte deg til Oslo. Det har fraktet tusener før uten problemer. Billetten er dessuten betalt. Men du stiger ikke på! Kommer du da til Oslo? Selvsagt ikke. Det er ikke nok å tro at toget går dit du vil. Du må ta konsekvensen av din tro og stige på! Der er ikke nok å tro at Jesus frelser, du må komme til ham, han er det eneste «toget» som fører til himmelen.»

«Nå skjønner jeg det», sa han og gikk. Men noen uker etterpå kom han tilbake og ville gjerne gå på toget til himmelen. Det gjorde han, og noen måneder etterpå døde han av kreft. Men han hadde gått på toget til himmelen i tide.

Åndsdåp og åndsfylde

Martin Luther har sagt følgende: «Om troen gjelder det at vi lærer rett, nemlig at vi ved den forenes slik med Kristus at det av den troende og Kristus blir en person.» Da får vi del i alt Jesus er og har. Det blir vårt.

Derfor finner vi to parallelle uttrykk i Bibelen for den frelsende tro.

Det ene er «å ta imot Jesus».

I Joh 1,12 leser vi: Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

Å være et Guds barn er de samme som å være frelst. Derfor er det å ta imot Jesus og det å tro på ham det samme. Jesus lever. Han har ett eneste ønske å få komme inn i våre liv med alt han er og har: Sin tilgivelse, sin rettferdighet og hellighet, sin kjærlighet, glede og fred, sin kraft og sine nådegaver. Han ønsker å dele alt sitt med oss. Han sier: Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Åp 3,20

Å holde måltid er i Bibelen et uttrykk for nært fellesskap. Ordet som er brukt betyr forresten kveldsmåltid. Da var man ferdig med dagens gjøremål og hadde god tid til å være sammen. Jesus kommer for å bli hos oss.

Det andre uttrykket som er parallelt til tro er «Å komme til Jesus».

Den kjente biskopen Eivind Berggrav sa en gang: «Den frelsende tro sitter ikke i hodet, men i beina». Med denne spissformuleringen mente han å si at det viktigste er ikke hvor mye du forstår, men at du kommer til Jesus. Dette går klart fram i Joh 6,35 der Jesus sier: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste».

Ofte når Jesus skulle si noe viktig, brukte han to parallelle uttrykk for samme sak. Å komme til Jesus og å tro på Jesus er samme sak. For den som kommer forenes med Jesus. Han viser ingen bort som kommer til seg. Det spiller ingen rolle hvor sterk denne troen er, bare du kommer.

Jesus sier at han er det brød som gir evig liv. Om vi blir i dette bildet kan vi si: Er du sulten så betyr det ingen ting hvordan du beveger deg til brødskuffen. Du kan være mye eller lite sulten, du kan være overbevist om at det er brød i skuffen, eller du kan tvile på det. Poenget er ikke hvordan du kommer til Jesus, men bare at du kommer, da finner du mat.

Når Jesus kommer inn i våre liv, blir vi født på ny, får del i guddommelig natur og arvinger til det evige liv. Det gis bare to alternativer: Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet. 1 Joh 5,12.

Dette nye livet vil gi seg utslag i en ny levemåte. Ellers er troen død, sier Jakob. Men den nye levemåten er ikke grunnlaget for vår frelse, men en følge av den.

Vi har ingen rett til å dømme om andres gudsforhold, men vi har selv lov til å vite om vi har del i dette livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. 1 Joh 5,13.

Sluttreplikk fra veteraner i Frikirken