Man blir ikke frelst bare ved å tro

Jeg har møtt flere som sier de har sin barnetro. De tror at Gud finnes, de er medlemmer i Den norske kirke eller andre kirker. De ber sin aftenbønn, går i kirken, i alle fall på høytidsdager og ved spesielle anledninger. Når man i tillegg er både døpt og konfirmert, skulle vel alt være i orden. Ingen bør sette seg til dommer over en annens tro, og det er mye mer tro utenfor kirken enn vi tror, sies det.

Men for å sette det på spissen: Vi blir ikke frelst bare ved å tro, men ved å tro på Jesus som vår frelser og Herre. Jakob, Jesu bror, eller kanskje rettere sagt halvbror, skriver i sitt brev kap 2,19: Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det – og skjelver.

Det er nemlig stor forskjell på å tro at og å tro på. Å tro at betyr å holde for sant. Og det er viktig og nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Å tro på betyr å ha tillit til, stole på og dermed ta konsekvensen av det man tror.