Mange farer truer i 2024. Men en av de verste er at Trump kan bli president igjen.

Et krevende år går mot sin slutt.

Krigen raser tilsynelatende uten ende i Ukraina. Samtidig gav året oss en ny blodig konflikt mellom Hamas og Israel.

Felles for begge disse er at de har potensial til å eskalere til mer enn kriger mellom to parter. Krigshandlingene kan smitte over til naboland og sette en hel region i brann.

Det aller verste skrekkscenariet er at Ukraina-krigen kommer ut av kontroll og utvikler seg til en åpen konflikt mellom atomvåpengrossistene Nato og Russland.

Med andre ord: I 2024 har verden et desperat behov for ledere med kalde hoder og varme hjerter.

Men vi risikerer å ende opp med Donald Trump som verdens mektigste mann.

For i november neste år er det valg i USA. Primærvalgene, der de to partiene peker ut sine presidentkandidater, starter allerede om halvannen måned.

Trump ser ikke ut til å ha nevneverdige problemer med å skaffe støtten han trenger for å bli nominert av Det republikanske partiet. Hans mest sannsynlige motstander i selve presidentvalget er Joe Biden.

Donald Trump skal altså konkurrere mot en 81 år gammel sittende president som for lenge siden har passert gjennomsnittlig levealder for amerikanske menn (73 år) og nå nettopp har krysset samme grense også for norske menn (80,9 år).

Biden har allerede for lengst pulverisert Ronald Reagans tidligere aldersrekord for amerikanske presidenten. Reagan var 77 da han forlot Det ovale kontoret for siste gang, men hvis Biden vinner valget i november vil han være 86 år ved utløpet av presidentperioden.

I følge meningsmålingene ser det ikke ut som han gjør det.

Donald Trump tilbake i Det hvite hus, det er en tanke vi knapt tør tenke. Men vi må det, for det er det er rett og slett det som er det mest sannsynlige utfallet av valget i USA neste år.

Og hvordan vil verden se ut i et slikt scenario?

De som eventuelt fortsatt var i tvil om hva slags person Donald Trump er, burde ha kommet til sannhets erkjennelse da Kongressen ble angrepet den 6. januar 2021. Da ble hele verden vitne til hvordan han plasserte seg selv over det amerikanske demokratiet. Han var villig til å sette hele det politiske systemet i USA på spill for å tviholde på en makt velgerne hadde tatt fra ham.

Skrekkscenene utenfor og inne i Kongressen var bunnivået på Donald Trumps presidentskap. Volden og kaoset i hjertet av USAs hovedstad var Trumps ansvar, det var han som hadde oppildnet demonstrantene og bedt dem marsjere mot Kongressen for å hindre stadfestelsen av et lovlig gjennomført valg.

Det som skjedde var kulminasjonen av mer enn fire år med splittelse, hat, løgn og konspirasjonsteorier fra mannen som kun er opptatt av en eneste ting: Å tviholde på egen makt koste hva det koste vil.

Fire nye år med Trump vil skape utfordringer som det ikke er sikkert at det amerikanske demokratiet har styrke til å tåle. For denne gangen har Trump absolutt ingen ting å tape siden han uansett ikke skal stille til flere valg. Silkehanskene kan kastes.

Men skadevirkningene går selvfølgelig også langt ut over USAs grenser.

Det er ingen hemmelighet at Donald Trump er Putins foretrukne kandidat. En Trump-seier kan gi den russiske diktatoren mye friere hender, ikke bare i Ukraina, men også overfor Nato-land som for eksempel Norge.

Trump har ved flere anledninger trukket i tvil sitt engasjement for Nato. Hos ham er det «America first», og det som skjer i Europa er av mindre interesse. I Trumps verden ansees det grunnleggende vestlige verdifelleskapet ikke som stort mer enn en irriterende og unødvendig utgiftspost.

I en så farlig tilværelse som den vi nå lever i, er ny makt til Donald Trump rett og slett et mareritt.

Ved inngangen til 2024 er det mer behov enn på lenge for det USA som vi kjenner, elsker og respekterer. Nasjonen som ser på seg selv som «the city on a hill», et lysende eksempel for verden på frihet og demokrati.

Landet som ikke er seg selv nok, men tar internasjonalt lederansvar. Garantisten for en verdensorden der det ikke er den sterkestes rett som råder. Der diktatorer og diktaturer holdes i sjakk.

Men da trenger landet en leder som selv står for disse verdiene. Og viktigst av alt: Som personlig er demokratisk innstilt.

Den lederen er ikke Donald Trump.