Mange forskjeller mellom kvinner og menn

Er det noen forskjeller mellom kvinner og menn? Svaret burde i utgangspunktet være åpenbart, og flertallet av alle skandinaver ville nok svare ja: Kvinner og menn er biologisk forskjellige, selv om det også er betydelige likheter mellom kjønnene.

I lang tid har det vært en utmattelseskrig mot tanken om at kjønn har noe å si for hvem vi er. Et eksempel kan være Nina Björks feministiske klassiker, «Under det rosa teppet» fra 1996 (på norsk 1998), som formulerer følgende visjon:

«Feminisme bør være en kamp for at ordet ‘kvinne’ ikke skal bety noe mer enn dets definisjon, ‘et menneske med bryster og skjede’. Da ville ikke ordet lenger forme livene våre slik det gjør i dag. Da ville det vært et uinteressant ord. Dette er mitt forslag til en ny feministisk vei; en feminisme uten kvinnen. (…) Å være kvinne skal ikke være noe hyggelig – det skal være noe uinteressant. Først da kan vi være frie til å forme vår identitet uavhengig av kjønn.»

25 år senere kan vi konstatere at Nina Björks visjon i stor grad er realisert. I den såkalte tredje bølgen av feminisme har man til og med gått et skritt videre.

I mange tilfeller velger man å stille spørsmål ved eksistensen av det biologiske kjønn også. Alt er konstruksjoner, sier man. Alt snakk om en «ekte» eller «opprinnelig» femininitet eller maskulinitet avvises.

Det kan sies mye om dette – mye mer enn det som får plass i en kort artikkel. Men la oss likevel ta et lynkurs i hvilke forskjeller som faktisk er knyttet til henholdsvis den kvinnelige og mannlige halvdelen av befolkningen.

Vi burde alle kunne være enige om at de reproduktive organene er forskjellige. Men det vi noen ganger glemmer, er at våre egenskaper som menn og kvinner er preget av noe mye mer grunnleggende enn disse – nemlig kromosom- og hormonsettene våre.

XX og XY er gravert inn i hver eneste celle i kroppen vår og er også grunnlaget for produksjonen av kjønnshormonene testosteron (menn) og østrogen (kvinner).

I puberteten fører dette til at menn generelt får:

• Endret ansiktsform, med smalere kinn og større kjeve, hake, øyenbrynsbue og nese.

• Et forstørret strupehode, med et mer synlig adamseple og en betydelig mørkere stemme.

• Kraftig økning i muskelmasse (i snitt 50 prosent større økning enn hos kvinner).

For kvinner fører det på samme måte til endringer som:

• Endret ansiktsform, med mindre kjeve og nese, mer underhudsfett på kinnene, større kinnbein og høyere og rundere øyenbryn.

• Bredere bekken og smalere midje.

• Vekst av bryster og brystkjertler.

Selv når det gjelder våre kroppsfunksjoner, er det generelle forskjeller mellom kvinner og menn. For eksempel har vi ulike forhold når det gjelder syn, hørsel og lukt.

Nye utfordringer når diktaturene dominerer scenen

Hvis vi går til områder som språkbehandling og verbal kommunikasjon, har småjenter allerede en tendens til å være overlegne gutter. Hvis vi i stedet ser på evnen til å løse labyrintiske gåter, eller på abstrakt matematisk tenkning, er det nok av studier som viser at menn generelt presterer bedre enn kvinner.

En viktig årsak til disse og lignende forskjeller, har å gjøre med forskjellene mellom kvinners og menns hjerner. Det er ingen tvil om at begge kjønn er like intelligente, men måten vi behandler informasjon på, er delvis forskjellig.

Det har blant annet vist seg at flere «koblingsskjemaer» i kvinners og menns hjerner ser forskjellige ut; hos menn slik at de er sterkere innenfor hver hjernehalvdel, hos kvinner slik at de er sterkere mellom hjernehalvdelene.

Disse fakta er grunnlaget for generelle forskjeller til og med i spørsmål som gjelder sosialt samspill, lekemønster som barn, yrkesvalg som voksne, seksuelle behov med mer.

Selvfølgelig finnes det menn som på noen områder er mer stereotypisk kvinnelige og omvendt. Derfor bør vi unngå å låse hverandre inn i kjønnsroller som kveler vår individualitet.

Men at kjønn bare skal «lages» – og dermed ikke eksistere uavhengig av kultur – kan likevel avfeies for hva det er; en ideologisk farget myte uten vitenskapelig støtte.