Mange kaller seg kristne – som ikke har fått del i Åndens liv

Åndens komme den første pinsedagen forvandlet fryktsomme disipler til frimodige vitner. Fra da av var deres tjeneste båret fram med en ny kjærlighet og kraft.

Den samme kjærlighet og kraft er tilgjengelig for enhver som tror. Pinsen er ikke en engangshendelse, men en epoke fra den gang da til Jesus kommer igjen.

Hvordan får vi del i Åndens nye liv? Kristendommen kommer ikke først med krav om en bestemt levemåte. Det gjør alle andre religioner.

Nei, Kristus kommer med tilbud om et helt nytt liv! «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny», sa Jesus til Nikodemus. Joh 3,3.

Denne nye fødselen skjer i dåpen, «ved vann og Ånd», Joh 3,5. Dette bekrefter Peter i Apg 2,38: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.»

Mange som ble døpt som barn, fikk ikke næring for det nye livet, så det døde ut. Men det kan gjenoppvekkes når vi inviterer Jesus inn i våre liv som vår Frelser og Herre. Da kommer han inn og tar bolig i oss ved Den Hellige Ånd.

Det er mange som kaller seg kristne, men som ikke har fått del i dette livet. Da er det ikke rart om deres selvlagede kristenliv er tungt. De sliter i egen kraft.

Hvordan kan vi da få del i Åndens kjærlighet og kraft. Tradisjonelt har man innen pinsebevegelsen hevdet at man må bli døpt med Ånden.

Det er blitt forstått som en markert opplevelse. Tegnet på om man hadde opplevd åndsdåpen, var at man talte i tunger. Samme litt snevre syn har også blitt hevdet innen den karismatiske fornyelsen.

Nå finnes verken begrepet «åndsdåp» eller «åndsfylde» i Bibelen, men de verbale uttrykkene «å bli døpt med Ånden» og «å bli fylt av Ånden.»

Å bli døpt eller å døpes med Ånden refererer til åndsutgytelsen som skjedde pinsedag, Apg 1,5. Uttrykket brukes også om den grunnleggende åndsmeddelelse som finner sted når vi døpes til Kristus, slik Paulus sier i 1 Kor 12,13:

«For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.» – Ordrett står det: døpt inn i en kropp, det vil si, inn i Kristi legeme.

Hvis åndsdåp var en spesiell opplevelse alle skulle ha etter at de var blitt frelst, burde det vel stått en eller flere klare oppfordringer i Skriften om å bli åndsdøpt, men det finnes ikke. Men til den som har fått Ånden, lyder det: Bli fylt av Ånden. Ef 5,18.

Å bli fylt av betyr å bli behersket av. Sammenligningen med alkohol er treffende. Den som er full på grunn av vin, er behersket av alkoholen. Men det fører til utskeielser.

Den som er fylt av Ånden er behersket av Ånden. Det fører til et liv lovsang, takknemlighet og underordning, sier Paulus videre i Ef 5,19–20.

Ut ifra andre bibelsteder ser vi at da får vi også mer kjærlighet, større kraft, mer seier over synd, større glede i Ordet og bønnen, større trang og mer frimodighet til å vitne om Jesus. Nådegavene kommer også i funksjon på en rikere måte.

I Ef 5,18 er denne oppfordringen gitt i presens, imperativ, flertall, passiv.

– Presens på gresk uttrykker det som ikke er avsluttet: Bli fylt og bli stadig på nytt fylt, kan vi oversette det.

– Imperativ er bydeformen: Det er en ordre! Det er Guds vilje, vers 17.

– Flertall betyr at dette er for alle kristne, ikke bare for spesielt, religiøst interesserte!

– Passiv betyr at det er noe som må skje med oss. Det skjer når vi lar Kristi ord få rikelig plass hos oss, Kol 3,16–17, ved bønn og forbønn, Apg 4,31; Apg 8, 15–17, og ved å lyde når Gud leder, Apg 5,32.

For de fleste skjer dette som en gradvis prosess. Det har vi også eksempel på i Apg, da brukes det imperfektum av verbet fylle. I Apg 13,52: Men disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd. Imperfektum uttrykker det som skjedde over tid i fortiden.

For andre kan det skje med sterkere markerte, opplevelser. Det har vi flere eksempler på i Apostlenes gjerninger.

Da er det brukt en annen form av verbet som heter «aorist» og som på gresk uttrykker det momentane i fortiden. Disiplene ble aoristfylt på pinsedag, men de ble også aoristfylt på nytt og på nytt senere.

Da Peter ble innkalt til Det høye Råd for å gjøre rede for helbredelsen av en 40-åring som var født lam, da ble han aoristfylt av Ånden og forkynte med frimodighet: «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» Apg 4,12.

Etter at forfølgelsen satte inn mot den unge menigheten, samlet de troende seg til bønn. Da ble de alle aoristfylt med Den Hellige Ånd og de talte Guds ord med frimodighet.

Det samme opplevde Paulus overfor trollmannen Elymas på Kypros. Paulus ble første gang fylt av Ånden da han ble døpt, Apg 9,17. Aoristfylt av Ånden fikk han kraft til å gjøre et mirakel: Trollmannen Barjesus, som motarbeidet misjonærene, ble blindet for en tid. Se Apg 13,9ff.

Det er denne markerte opplevelsen mange kaller for «åndsdåp», eller «å døpes med Ånden». Første gangs opplevelse, kan være livsforvandlende.

Har man levd et tørt og tomt kristenliv, oppleves det som om alt er blitt nytt. Vi har mange vitnesbyrd om hvordan en slik Åndsfyldeopplevelse førte til en rik tjeneste.

Tenk på vår egen Hans Nielsen Hauge, eller store forkynnere som Charles Finney, Dwight L. Moody med flere. Men det finnes også eksempler på mennesker som har fått stå i en rik tjeneste uten å ha én spesiell opplevelse å se tilbake på.

Dr. Einar Lundby fortalte meg en gang at han hadde erfart alle nådegaver i 1 Kor 12,8–10, bortsett fra tungetale! Få kristne har vel hatt en så rik tjeneste som han.

Det er ikke noe galt med opplevelser, men denne åndsdåpsteologien kan lett føre til at det blir et skille mellom kristne: De åndsdøpte og de som ikke er det.

Da blir det lett et A-lag og et B-lag i menigheten, og da skapes det lett misunnelse og splittelse. – Jeg kjenner flere som har slitt og vært fortvilet fordi de aldri fikk den åndsopplevelsen andre vitnet om.

Måten er ikke det viktigste, men at vi stadig lever fylt av Den Hellige Ånd. Det er som med omvendelsesopplevelsen. Noen blir frelst som ved et lynnedslag. Andre som ved en stille soloppgang. Men det viktigste er å være frelst i dag og leve i daglig omvendelse fra synden.

Det er fint å høre vitnesbyrd om at folk har opplevd sterke ting med Herren. Det skal man takke Gud for. Men det er feil å kreve at alle skal oppleve det samme eller se ned på dem som ikke har samme erfaringer.

Det er alltid mer å hente hos Herren. Bli heller ikke misunnelig, men jag etter å kjenne Herren.

Det er ikke bare «den andre velsignelsen» som noen snakker om. Det er tusener av velsignelser som venter den som søker Herren. Det at du lengter etter mer fra Herren, viser bare at du har funnet ham du lengter etter.