Mange konservative kristne har en blind flekk når det gjelder samfunnsansvar

Norge trenger vekkelse. Det norske folk bryr seg stadig mindre om Gud og det som hører Guds rike til, og konsekvensene av dette blir stadig tydeligere.

Norge trenger imidlertid ikke bare en åndelig vekkelse, slik jeg ser det; landet vårt trenger også en samfunnsansvarsvekkelse.

Dels tilsier sunn fornuft at det er en sammenheng mellom disse to typene vekkelse, siden det er grunn til å være skeptisk til folk som tror mer på tidsånden enn på Guds Ånd. Dels står alle nordmenn i takknemlighetsgjeld til en som har gitt oss et flott eksempel på sammenhengen mellom disse to typene vekkelse, nemlig Hans Nielsen Hauge.

Men slike problemer har vi knapt i konservative, kristne sammenhenger, vil noen kanskje innvende. Det kan jeg et stykke på vei være enig i. Samtidig mener jeg å kunne observere at mange konservative kristne har en blind flekk når det gjelder samfunnsansvar.

Hva alle bør vite om Koranen

De siste månedene har det i Dagen vært en rekke leserinnlegg som drøfter ulike syn på endetiden. Jeg kommenterer ikke disse.

Men på et overordnet nivå finnes det her to grøfter man kan falle i. Noen vil mene at Johannes åpenbaring er så vanskelig å forstå at vi like gjerne kan neglisjere den. Mens andre vil noen tolke åpenbaringsboken dithen at vi nå lever i de siste tider, så da er det bortkastet å tenke på samfunnsutviklingen (siden alt snart vil bryte sammen uansett). Begge deler er farlig.

Ingen av oss kan med sikkerhet si når himmel og jord skal forgå. Husk Jesu formaning i Mark 13,32: «Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.»

Et protestantisk paradoks

Men selv om vi ikke kan vite nøyaktig når dette vil skje, kan vi si at det kommer til å skje innen så og så mange år, vil noen innvende. Nei, det går heller ikke, for når den grensen man har satt nærmer seg, vil man automatisk komme i konflikt med Jesu ord.

Alle tidligere forsøk på å granske skriftene for å finne ut når enden skulle komme, har slått feil.

Jesus kan komme igjen i morgen, men hans gjenkomst kan også ligge utallige år frem i tid; dette er det ingen andre enn Gud selv som vet.

Kirkerefs og samfunnsrefs: et upopulært sunnhetstegn

At stadig flere tegn i tiden stemmer med ting som står i Åpenbaringsboken, betyr ikke nødvendigvis at Jesu komme er nært forestående.

Bibeloversetter og teolog Hans Johan Sagrusten har skrevet boken «Johannes’ openberring – Ein samtidsvisjon». Han tolker ikke «dyret» i Åpenbaringsboken som å være begrenset til en bestemt person (antikrist), men mer generelt som personer og stater, organisasjoner og strukturer som står Gud imot. Dyret er kort sagt «systemet» – et system som ødelegger samfunnet og leder til tyranni.

Hauge som rollemodell for det grønne skiftet

Sagrusten har et knippe med politiske saker han tolker inn i dette rammeverket. Noen av disse vurderer jeg annerledes enn ham, men det kan få ligge i denne omgang.

Hans hovedpoeng om at Åpenbaringsboken bør leses som en samtidsvisjon som har relevans for vår tid, og som i større eller mindre grad har hatt relevans til enhver tid de siste 2000 år, slår meg som en fornuftig tilnærming.

Og derfor mener jeg også at det blir helt feil om kristne (og andre troende) skal forholde seg passive til at samfunnet ødelegges foran øynene våre. Heller ikke Jesu ord i Mat 6,34, om ikke å bekymre seg for morgendagen, bør tolkes slik.

Vi har kort sagt ingen garanti for at Jesu gjenkomst vil redde våre etterkommere fra konsekvensene av virkelighetsfornektende og destruktiv politikk i vår egen tid.

Slik ble det skapt et glansbilde av Norges mest kjente predikant

Det er vårt ansvar å opptre som forvaltere på jorden. Det gjelder miljøet og naturen, men det gjelder også samfunnsutviklingen.

I tusen år har våre forfedre vært opptatt av at landet skal bygges ved lov, ikke ødelegges ved ulov; se Sofie Brauts omtale av Ole Petter Erlandsens bok om Kristenretten (dagen.no 27.4).

I økende grad har storsamfunnet vendt ryggen til denne måten og tenke på. Konsekvensene ser vi daglig i nyhetene.

Det å forstå Åpenbaringsboken ikke bare som en endetidsvisjon, men også som en samtidsvisjon, burde få flere til å våkne og se hvilke isfjell den vestlige verdens Titanic nå er på vei mot.