Mange snakker om mangfold. Baptistene leverer

Denne helgen er representanter for landets baptister samlet på Gardermoen. Når baptistene skal på landsmøte i DNB er det ikke snakk om banken som første gang ble etablert i 1990, men om et kirkesamfunn som har benyttet denne forkortelsen mye lengre.

Ifølge deres egne nettsider har Det norske baptistsamfunn rundt 12.000 medlemmer, hvorav rundt 6.600 døpte. 166 delegater er på plass på Gardermoen.

Kirkestatsråden stjal showet på Kirkemøtets åpning

Straks jeg kom inn i møtesalen la jeg merke til noe av det som har blitt et tydelig kjennetegn ved Baptistsamfunnet de senere årene. Mangfold er et viktig ideal på mange arenaer, både i samfunnet og i kristenheten.

Men hos baptistene er dette mangfoldet mer iøynefallende enn ellers. Det var nydelig å høre forsangeren fra Lillehammer baptistmenighet lede an i «Salige visshet» med en tydelig asiatisk aksent.

Det må være mer enn skuffelsen som samler

Situasjonen blir konsist beskrevet i årsmeldingen: «Det Norske Baptistsamfunn (DNB) har opplevd jevn vekst i en god del år. Med få unntak skyldes veksten at vi har hatt gleden av å ønske flere migrantkirker velkommen.»

I 2020 ble to nye menigheter innlemmet, nemlig Oslo Zion Chin Church med Van Kahr Lian og Frelsens evangeliske menighet i Åsane i Bergen med Jeyanthan Pavalasingam som pastor. Det er talende nok.

Hovedstyrets leder, Sissel-Merete Berg fra Lillehammer, kunne fortelle at av de 13 som er medlemmer og varamedlemmer i hovedstyret har fire internasjonal bakgrunn. Det er enestående på protestantisk side i norsk sammenheng.

Det som har forandret situasjonen for Baptistsamfunnet er særlig tilstrømningen av mennesker som har forlatt Myanmar. Men det finnes mange baptister også i andre land.

Denne dobbeltheten er mindre kjent for norske lutheranere. Luthersk kristendom står relativt sett sterkere i Norge enn i de fleste land i verden. Om man ser til USA, for eksempel, er baptistisk kristendom en stor og velkjent størrelse.

Jeg skylder Olaug Bollestad en unnskyldning

Slik er virkeligheten også for katolikker og ortodokse, og forsåvidt også for pinsevenner her i landet. Man identifiserer seg som minoriteter i Norge, men vet at man er del av en sammenheng med betydelig størrelse internasjonalt.

Hovedstyreleder Sissel-Merete Berg oppsummerte i sin tale litt av det som har skjedd i baptistisk regi siden landsmøtet i fjor. Men hun nøyde seg ikke med det deskriptive. Hun utfordret også forsamlingen til å følge Jesu eksempel ved å elske hverandre, ikke være selvgode og å ta opp sitt kors og følge Mesteren.

I årsmeldingen står det at «Vårt hovedmål er å være et flerkulturelt kirkesamfunn i vekst der mennesker blir frelst!» Landets 105 baptistmenigheter er spredt utover hele landet, og en betydelig andel av medlemsmassen har altså internasjonal bakgrunn. Kanskje så mye som halvparten.

De som har flyttet til Norge fra Myanmar kommer fra chin- og karen-folket. Disse gruppene snakker ikke samme språk, og har tradisjonelt ikke bare hatt gode innbyrdes relasjoner. Slike spenninger kommer også med på kjøpet når man skal integreres i et nytt samfunn.

Tok av seg skoene i respekt for evangelistene

Og selve integreringen tar som regel lenger tid enn man skulle ønske seg. Enn så lenge er det ofte snakk om parallelle løp, hvor de internasjonale medlemmene har egne menigheter eller egne gudstjenester.

Tilknytningen til et kirkesamfunn eller en organisasjon ligger i årene fremover an til å utfordre etablerte strukturer i mange sammenhenger. Slik er det også hos baptistene. Der lever man også i en interessant spenning mellom betoningen av den enkelte menighets selvstendighet og den felles tilknytningen til baptistisk teologi.

En av sakene på landsmøtet er statusrapport for prosessen som blir kalt baptistidentitet, forkortet BID2022, som skal vare frem mot landsmøtet neste år. Der skal et utvalg drøfte hva som utgjør en baptistisk selvforståelse i vår tid. En viktig del av dette handler om samlivsetikk.

I årsmeldingen står det at «Vi gikk inn i 2020 med en krevende situasjon i kirkesamfunnet vårt, utløst av ulik tilnærming til spørsmålet om en kan leve i et forpliktende samkjønnet forhold og samtidig være med i lederskap i menigheter. Uenighet om dette spørsmålet og forståelse av menighetenes selvstendighet versus fellesskapets forpliktelser, har vært sentralt debattema med forholdsvis høyt konfliktnivå.»

Derfor trenger The Send og Den norske kirke hverandre

Blant annet har man i løpet av det siste året brukt over en million kroner på konsulenthjelp og på å tilrettelegge for møter der tematikken har blitt drøftet. Først neste år får vi vite hva Baptistsamfunnet lander på.

Fjorårets landsmøte vedtok å opprettholde et konservativt syn på ekteskapet som en ordning for mann og kvinne. Omkring en tredjedel av baptistene er antatt å ønske en endring av profilen på dette området.

Det er lite trolig at Baptistsamfunnet kommer til å endre syn på ekteskapet, men mer sannsynlig at man vil søke å finne ordninger som gjør at man kan romme også dem som tenker annerledes.