Meninger
FARGERIK: Det er en tydelig tendens at flere kirker blir mer mangfoldige og fargerike. En stadig større andel migranter og arbeidsinnvandrere finner gudstjenestefellesskap i slike kirker, ikke minst i Den katolske kirke med sitt internasjonale preg, skriver Bjørn Bjørnø. Her fra St. Olavs kirke i Oslo.
Bjørn Sigurdsøn / NTB
Mange ulike kulturer i én kirke
Folk flest ønsker seg et kirkefellesskap der de blir sett og kan føle seg hjemme.
Det norske kirkelandskapet har endret seg mye, og det er riktig å si at Kristen-Norge har blitt svekket. Medlemstallene har gått mye ned i Den norske kirke. Antall aktive kirkegjengere har også gått noe tilbake. På den annen side har kristenheten blitt mer økumenisk og det har vært en økning av aktive kristne blant de ikke-etnisk norske. Det er det multietniske perspektivet som er tema her.
Statistikk
Før vi ser nærmere på det multietniske perspektivet, er det naturlig å ta en titt på bredden i kirkelandskapet. Den norske kirke (DNK) er det største kirkesamfunnet med 3.655.566 medlemmer. Fra 1994 har DNK hatt en prosentvis nedgang fra 85 prosent i 1994 til 67,7 prosent i 2021, som må sies å være en dramatisk nedgang. De andre kristne trossamfunnene utgjør i dag 370.997 medlemmer, med en framgang fra 245.666 i 2010 til 370.997 i 2021. Det er en vesentlig vekst, som sannsynligvis først og fremst handler veksten blant kristne av ikke etnisk norsk opprinnelse. (Kilde: SSB 2021)
