Meninger
Mange ulike kulturer i én kirke
Folk flest ønsker seg et kirkefellesskap der de blir sett og kan føle seg hjemme.
Det norske kirkelandskapet har endret seg mye, og det er riktig å si at Kristen-Norge har blitt svekket. Medlemstallene har gått mye ned i Den norske kirke. Antall aktive kirkegjengere har også gått noe tilbake. På den annen side har kristenheten blitt mer økumenisk og det har vært en økning av aktive kristne blant de ikke-etnisk norske. Det er det multietniske perspektivet som er tema her.
Statistikk
Før vi ser nærmere på det multietniske perspektivet, er det naturlig å ta en titt på bredden i kirkelandskapet. Den norske kirke (DNK) er det største kirkesamfunnet med 3.655.566 medlemmer. Fra 1994 har DNK hatt en prosentvis nedgang fra 85 prosent i 1994 til 67,7 prosent i 2021, som må sies å være en dramatisk nedgang. De andre kristne trossamfunnene utgjør i dag 370.997 medlemmer, med en framgang fra 245.666 i 2010 til 370.997 i 2021. Det er en vesentlig vekst, som sannsynligvis først og fremst handler veksten blant kristne av ikke etnisk norsk opprinnelse. (Kilde: SSB 2021)
Etniske kirker
Det har vokst fram et stort antall av etniskbaserte kirker i Norge de siste 25 årene. Bare i Oslo og omegn regner vi med at det over 100 slike kirker. På landsbasis kan det ifølge Norges Kristne Råd være opp mot 250 etniske kirker. Mange av disse migrantkirkene er forholdsvis små, mens noen har flere hundre medlemmer.
Det er liten tvil om at veksten i det frikirkelige landskapet i stor grad kommer fra disse kirkene. På flere måter går disse kirkene under radaren både i kirkelig sammenheng og i samfunnet ellers. Disse kirkene er en berikelse for Kristen-Norge.
Utfordringen er at de ofte velger å holde seg for seg selv. De har gudstjeneste på eget språk og holder stort sett fast på sitt eget kulturelle uttrykk. Det er forståelig at de etniske båndene er viktige, for en felles referanseramme skaper trygghet og tilhørighet. Problemet er at neste generasjon i stor grad opplever seg fremmedgjort enten de er aktive i foreldrenes kirke eller går i en såkalt norsk kirke. Dette fører til at for mange unge blir passive medlemmer.
Inkluderende kirker
Når en kommer tettere på de lokale frikirkene, oppdager en at de såkalt norske kirkene ikke lenger bare består av mennesker av etnisk norsk opprinnelse. Det er en tydelig tendens at flere kirker blir mer mangfoldige og fargerike. En stadig større andel migranter og arbeidsinnvandrere finner gudstjenestefellesskap i slike kirker, ikke minst i Den katolske kirke med sitt internasjonale preg.
Flere kirkesamfunn er blitt mer oppmerksom på at en god del ikke lenger er så opptatt av etnisitet. Folk flest ønsker seg et kirkefellesskap der de blir sett og kan føle seg hjemme. Ikke minst gjelder dette neste generasjon.
Flere kirkesamfunn er blitt mer oppmerksom på at en god del ikke lenger er så opptatt av etnisitet.
Multietniske kirker
Skal vi lykkes med å forme flere multietniske kirker, må vi lære å lytte til våre venners perspektiver og gjøre oss bedre kjent med deres verdensbilde.
Om vi har som mål å assimilere våre kristne søsken, vil vi mislykkes. For å kunne inkludere mennesker av ulik kulturell bakgrunn må vi som er av norsk opprinnelse strekke oss lenger enn vi gjør i dag.
Vi må ta sjansen på å åpne opp for et mye mer mangfoldig uttrykk i gudstjenestene og arbeidsgrenene våre. Ikke minst må vi sørge for at bredden av alder og kulturelt uttrykk blir integrert i vår virksomheten.
Når uttrykket på plattformen blir multietnisk, når menighetsrådet blir mangfoldig, når vi sørger for at forkynnere med annen etnisk bakgrunn får tale, når vi ikke lenger er fokusert på etnisitet, men på troens folk, da vokser det fram et spennende multietnisk kirkelandskap.
Et Guds rike-fellesskap
For dypest sett handler det om at troens folk alltid er søsken. Født på ny, med samme far, frelst gjennom troen på Jesus Kristus og fylt med Den hellige ånd. Da snakkes det ikke lenger om de eller vi, men om oss.
Det er dette Johannes beskriver etter å ha fått et glimt inn i det himmelske. Johannes tegner helt klart et bilde av en multietnisk himmel når han skriver:
«Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål» (Åp 7,9).