Skolen skal ikke være en ideologisk kamparena

Dagens leder torsdag 16. juni minner om at foreldreretten er en del av FNs menneskerettighetserklæring, og at det er foreldrene som har hovedansvaret for opplæring av barna sine. Dette er et viktig prinsipp. Skolen skal ikke, og kan ikke, overta oppgaven som hovedansvarlig for barnas læring, omsorg og oppdragelse.

På tide å benytte foreldreretten

Mangfoldet i samfunnet øker, og skolen kan være med å skape forståelse og kunnskap som gjør oss rikere. Skal dette fungere, må den offentlige skolen være slik at foreldrene kjenner seg trygge når de sender barna sine dit. En offentlig mangfoldsagenda som verken har rom for meningsmangfold eller trosmangfold, vil fort skape både utrygghet og konflikter. På sikt vil det også presse minoriteter til å se etter alternative skoletilbud. Det er i så fall en bekymringsfull utvikling i og med at den norske fellesskolen per i dag har sterk tillit i befolkningen.

Dersom interessegrupper eller politiske strømninger får forme en fellesskole med en så trang meningskorridor at for eksempel katolikker, kristne eller barn med minoritetsbakgrunn føler at det ikke er plass for dem, da har man gjort både mangfoldet, fellesskolen og samfunnet en bjørnetjeneste.

Forvirrende om kjønn

Dagens leder tar særlig opp undervisning i skolen når det gjelder kjønn og kjønnsidentitet. Dette er et tema som har fått mye oppmerksomhet i det siste. Både lærere og foreldre har uttrykt bekymring rundt en trend der biologiske fakta rundt kjønn tones ned til fordel for vektlegging av subjektiv opplevelse av kjønnsidentitet.

Flere har også stilt spørsmål ved om det kan skape mer forvirring og usikkerhet om barn i tidlig alder får lære at de kan være «født i feil kropp». De fremste medisinske fagmiljøene har også vært kritisk til at terskelen for bruk av preparater og medisinske inngrep har vært lav og at den faglige utredningen før medisinsk behandling har vært for mangelfull.

Anklager konservative for trans-hat

KrF kommer inn på dette i sitt politiske program, der det står at: «Skolen skal ikke være en arena for ideologisk kamp der den biologiske kjønnsforståelsen tilsidesettes, men sikre oppdatert og forskningsbasert kunnskapsformidling og bidra til at alle elever blir møtt med respekt for sin identitet og sine grenser.»

Det må være rom for å være jenter og gutter på ulike måter. Vi må ha et vidt rom for å være annerledes både som gutt og jente uten at man skal få presentert muligheten for at man ikke hører hjemme i kjønnet sitt.

Psykologspesialist Karoline Solheim sier det godt til Stavanger Aftenblad 16. juni: «Jeg er redd de som føler seg litt usikre og unormale, plutselig skal kjenne at de ikke hører hjemme i kjønnet sitt … Jeg synes vi skal tone litt ned fokuseringen på kjønn og heller la barna få bli seg selv på sitt vis». Det er en klok tilnærming.

Fellesskolen og friskoler

Framover blir det viktig å sørge for en så god, trygg og inkluderende skole at den blir førstevalget for de aller fleste. Da tror jeg det er bra å tenke seg om både en og to ganger før man for eksempel legger opp til at alle barna skal dra på Pride. Mange av foreldrene vil oppleve dette som uønsket. Noen fordi de mener at barna kan utsettes for eksplisitt seksualitet i opptoget, andre synes det er feil om barna skal marsjere under fanene til en organisasjon som vil innføre en tredje kjønnskategori og tillate behandling til personer med kjønnsinkongruens uavhengig av barnets alder.

Samtidig som KRF arbeider for en best mulig fellesskole med rom for alle, er vi også varme forsvarere for friskoler som et viktig supplement til den offentlige skolen.

Muligheten til å opprette privatskoler strammes inn

Vi vil legge til rette for friskolene, og har i vårt alternative opplegg for Revidert budsjett foreslått å øke bevilgningene til friskoler med 200 mill. kroner i tråd med anbefalingene fra to uavhengige utvalg som har kommet til at kompensasjonen til friskoler var satt for lav i budsjettet.

Dessverre var noe av det første regjeringen gjorde da de kom til makta å kutte til friskoler og stramme inn i hvilke skoler som skal godkjennes.