Debatt
Mangfold med en gummikule i munnen
Pride-bevegelsen må disiplinere utagerende deltakere som – tilsynelatende – representerer mangfoldet i folketoget. Kirken bør ikke føle seg forpliktet til verken heise Pride-flagget eller delta i prosesjonen.
Først: Jeg er for mangfold og inkludering. Jeg kjenner ikke litt motstand i sinnet over at to av samme kjønn innleder et kjærlighetsforhold.
«Politisk korrekt»
Jeg er likevel kritisk til Pride. Og jeg er kritisk til den ukritiske flaggingen, fordi Pride har sterke undertoner av politikk, og inntil nå har det vært «politisk korrekt» å innordne seg den politiske dagsordenen. Dette er – heldigvis – i ferd med å snu. Det har inntil nå vært moralsk uakseptabelt å ha innvendinger til disse fargerike arrangementene.
For to år siden tenkte min kone og jeg at vi ville overvære Pride-prosesjonen i Bergen. Vi hadde forventninger til en gøyal og litt mindre variant av prosesjonen som vi er vant med fra 17. mai. Når vi etter hvert fikk oss en plass langs gata blant andre skuelystne, kom også det store sjokket fordi sexismen gjennomsyret prosesjonen; menn med tettsittende skinnvester, skinnlue og en sort gummikule i munnen. Og «dirty» bevegelser. Det var ikke bare én slik mann, men flere av dem, og den sexistiske uniformeringen hadde også sine ulike varianter.
Pornoparade
Vi fikk en opplevelse av å bivåne en større forsamling av «kinky» mennesker som hadde sin egen pornoparade, som ikke bare ville ha respekt for legningen sin, men også for seksuelle preferanser og fetisjer. Mangfold, må vite. Min kone og jeg er ikke lettskremte, men det vi observerte var dryge greier, og siden denne lørdagen i Bergen sentrum har vi endret oss fra å være velvillige til Pride-arrangementer til å bli særdeles kritiske.
Den vi observerte er moralsk fordervelig i en offentlig sammenheng. Det var ingenting forbilledlig, fordi støyen fra det «kinky» og pornografiske overdøvet det som dreier seg om mangfold og inkludering.
Varseltrekant
Den prosesjonen vi observerte, og som også vises på tv når det er Pride-markeringer, burde hatt varseltrekant og aldersgrense. Hva forteller man ungene sine når de har nærgående spørsmål? Er det slik at det offentlige mangfoldet nå også involverer menn i tettsittende skinnvester, skinnluer og gummikuler i munnen?
Jeg registrerer at motstanden mot Pride har økt siden vi besøkte prosesjonen. Toneangivende sponsorer trekker seg, rektorer vil ikke bruke Pride-flagget, fotgjengerfelt i Pride-farger males hvite igjen, og slik må det være inntil bevegelsen selv rydder i rekkene. Utagerende sexisme kan aldri inngå i det mangfoldige, og jeg sliter – ærlig talt – med å finne det viktige budskapet i den dristige uniformeringen og pornografiske tilnærmingen.
Og Kirken har – enn så lenge – ingenting i en Pride-markering å gjøre. Kirkens tilstedeværelse gir legitimitet, og denne legitimiteten skal ikke skjenkes ukritisk.