Meninger
SAMARBEID: Viljen til økumenisk samarbeid står sterkt, skriver Erhard Hermansen. Her fra 2014, hvor Kongen og Dronningen besøkte Nidaros domkirke i anledning Nasjonal økumenisk gudstjeneste, som en del av 200-årsjubileet for Grunnloven av 1814.
Ned Alley / NTB
Mangfold og egenart i Kristus
«Går vi mot en økumenisk vinter?» Jeg skvatt litt da jeg leste overskriften i Terje Hegertuns essay i Vårt Land. Så den økumeniske teologen mørkt på den økumeniske utviklingen?
Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det var alt annet enn det. En telefon til Hegertun avkreftet at det verken var kritikk, eller grunnlag for å se mørkt på det økumeniske samholdet, og åpnet for at spørsmålet i overskriften var sterkt overdrevet. Det var skrevet i kjærlighet og med et økumenisk hjerte. Han hadde registrert en bekymring hos noen. Krevde et økumenisk samarbeid at kirkene måtte ofre noe av sitt særpreg?
Her var han tydelig: «Ingen skal måtte oppgi sin egenart for homogenitetens skyld. Innenfor alle kirker er Kristus nærværende. Kanskje har én kirke medisinen en annen kirke trenger å leges ved hjelp av. Slik blir vi hverandres fornyende kraft og en kilde til bedre å forstå.»