Mangfoldig israelvennskap
Det er en kjensgjerning at utdanningsnivået i befolkningen har økt, samtidig som interessen for å lese Bibelen ikke har økt tilsvarende.
Som vi kan lese om i dagens avis , har to av landets fremste Israel-vennlige organisasjoner denne uken sommerstevne på Sørlandet.
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) og Den norske israelsmisjon representerer hver sitt tyngdepunkt blant norske israelvenner, i et landskap hvor lille Norge er for en internasjonal stormakt å regne.
Annonse
IKAJs årlige forsommertreff i Kongeparken står som et av de fremste eksemplene på mobiliseringskraften i denne folkebevegelsen.
IKAJ og Israelsmisjonen har nokså ulik historie og ulik profil. Mens Israelsmisjonen siden oppstarten i 1844 har sett det som sitt fremste kall å formidle evangeliet til jødefolket, har IKAJ siden oppstarten i 1980 i større grad tatt utgangspunkt i formaningen fra Jesaja 40 om å trøste Herrens utvalgte folk.
Israelsmisjonen legger mer vekt på evangelisering og noe mindre på politikk, mens IKAJ i større grad betoner den politiske siden ved vennskap med Israel, og ikke legger like stor vekt på den direkte evangeliseringen.
Ved siden av å være blant de viktigste Israel-organisasjonene utgjør dermed disse to også nyttige referansepunkter for den som vil forstå hva som særpreger de ulike fløyene blant israelvennene.
Felles for både IKAJ og Israelsmisjonen, og også for de fleste av de andre organisasjonene som har til formål å støtte Israel, er utfordringen når det gjelder rekruttering, særlig av unge.
Selve begrepet «israelvenn» har i mange unges ører noe lett gammelmodig over seg, og det blir gjerne forbundet med sterotype oppfatninger av eldre kristne mennesker.
Disse betraktningene er slett ikke nødvendigvis rettferdige, men har likevel en styrke som gjør at mange unge og menighetsaktive kristne holder israelvennene på en armlengdes avstand.
Her har enhver som leser Bibelen et ansvar for å tenke rett om jødene også i vår tid. Det er alt for enkelt å skyve dette bort fordi man forbinder det å være israelvenn med enkeltpersoner eller grupper man ikke vil identifisere seg med.
Annonse
Samtidig påhviler det også organisasjonene selv et ansvar for å vise at de tenker helbibelsk også når de snakker om Israel og jødefolket. Det handler på den ene siden å ta på alvor det faktum at Gud slett ikke har glemt jødene, og på den andre siden å unngå at vennskapet med Israel og jødene også fører med seg en mer eller mindre tilslørt anti-arabisme, herunder en generell motvilje mot palestinerne.
Det er en kjensgjerning at utdanningsnivået i befolkningen har økt, samtidig som interessen for å lese Bibelen ikke har økt tilsvarende. Det første gjør at det blir vanskeligere enn før å formidle ensidige oppfatninger, det andre gjør at det blir lettere enn før å la seg prege av mediebildet og overse det Bibelen faktisk har å si.
Vi tror at israelvennskap kan komme til uttrykk på ulike måter, og gleder oss over at vi har et helt knippe organisasjoner som på ulike måter betoner kallet til å elske jødefolket.
Vi ser gjerne at flere menigheter og forsamlinger våger å forkynne det Bibelen har å si om Guds løfter og planer for jødene, uten at man dermed på noen som helst måte ignorerer den humanitære situasjonen for eksempel på Gaza-stripen.
Den aller fremste Fredsfyrsten er også den beste inspirasjonskilden for jordisk fred.
