Manglende respekt for konservative presters overbevisning

De siste årene har uenigheten om kvinners prestetjeneste blitt aktualisert på nytt. En av årsakene er trolig at en håndfull unge prester har målbåret synspunkter som mange har trodd var forbeholdt prester på vei inn i pensjonistenes rekker. Dermed oppstod det et behov for å håndtere dette på en annen måte enn de praktiske løsningene som har vært benyttet i mange år.

For dem som har studert teologi på 2000-tallet kan det ikke ha kommet som noen stor overraskelse at det å ville reservere seg mot liturgisk samarbeid med kvinnelige prester er et lite populært standpunkt i Den norske kirke. Debatten blir ytterligere komplisert av at den også handler om ulikt syn på selve prestetjenesten.

Blant misjonsorganisasjonene har både NMS og Normisjon for lengst åpnet for kvinnelige prester, mens Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet står fast på det som blir kalt tjenestedeling. Blant frikirkelige trossamfunn av en viss utbredelse står DELK nokså alene igjen i synet på at prestetjenesten i den kristne kirke er forbeholdt menn.

I november 2021 spurte NRK alle de sittende biskopene om hvor mange prester i de ulike bispedømmene som med deres formulering ikke «ønsker å gjøre tjeneste sammen med kvinner». Det finnes ikke noen sikker oversikt, men på landsbasis så det den gangen ut for at tallet lå omkring fem.

I onsdagens Vårt Land opplyste fungerende biskop Gudmund Waaler i Bjørgvin at det fra sommeren av ikke er noen prester med dette standpunktet. I teorien kan det ha kommet til nye siden 2021, men det virker mer nærliggende å anta at det totale tallet har gått ned siden 2021 enn at det har gått opp.

Når vi ser hvor stor oppmeksomhet saken likevel har fått, sier det altså mer om hvor kontroversielt standpunktet har blitt, enn at disse prestene i seg selv utgjør noe stort problem for arbeidsmiljøet eller for gjennomføring av gudstjenester i Den norske kirkes regi.

Det er verdt å minne om at det overveldende flertallet av verdens kristne tilhører kirker hvor prestetjenesten er forbeholdt menn. Dette gjelder de anslagsvis 1,5 miliarder mennesker som er enten katolske eller ortodokse.

Det skulle også være kjent at Den norske kirke gjennom mesteparten av sin historie har ment at prestetjenesten er forbeholdt menn. Mange gleder seg over at dette standpunktet nå er forlatt. Det skulle likevel være mulig å be om at prester som står for det synet Den norske kirke tidligere stod for, blir møtt med mer respekt for sin dyptfølte overbevisning.

Blant konservative prester finnes det ulike betoninger når det gjelder graden av pragmatisme. De fleste ser ut til å godta alterfellesskap med kvinnelige kolleger, mens andre opplever at et slikt fellesskap ville gå på tvers av deres kristne overbevisning.

Det vitner ikke om inkluderende mangfold når vi ser hvor vanskelig det har vært for de aktuelle prestene å bli stående i tjeneste. De har ikke stått på barrikadene og utbasunert sitt syn, men har likevel fått klar beskjed om at de ikke kan ta de logiske konsekvensene av sitt ståsted hvis de har tenkt å fortsette i prestetjeneste.

Uansett ville det ha vært vanskelig å finne fullgode praktiske løsninger når situasjonen er som den er. Det er i alle tilfeller et dårlig tegn for en kristen kirke når et teologisk begrunnet ståsted, som verken er nytt eller enestående, ikke blir møtt med større respekt enn det som har preget debatten de senere årene.