Manglende trosfrihet i Qatar

Mens vestlige journalister har gjort Fotball-VM til kamparena for seksuelle rettigheter, og viser stort engasjement for fremmedarbeiderne i landet, er interessen så å si fraværende for andre menneskerettighetsbrudd. Dette gjelder ikke minst undertrykkelsen av de kristne og konvertittene i landet.

Mangelen på religionsfrihet i Qatar har kanskje rammet jøder aller hardest. Siden staten Israels opprettelse har jøder vært utestengt fra landet til tross for at jødedommen på papiret skal være en av de godkjente religionene i golfstaten.

Søkende flyktninger fra Midtøsten med onde hensikter?

Dagen kunne i juni dele gladnyheten om at israelere skulle få visum til Qatar under Fotball-VM. Et skår i gleden var det allikevel da Jerusalem Post i november rapporterte at jødiske turister ikke fikk lage bønnerom for jødisk bønn eller spise koschermat under mesterskapet.

World Wacht List

Åpne dører (eng: Open Doors) samler hvert år inn data fra land hvor kristne undertrykkes og forfølges. Listen over de 50 landene som dårligst oppfyller artikkel 18 i menneskerettighetserklæringen utgjør organisasjonens World Watch List. Årets rapport er basert på hendelser og forhold fra 2021. Her finner vi følgende beskrivelse av forholdene i Fotball-VMs vertsnasjon:

«Konvertitter til kristendommen med muslimsk bakgrunn opplever alvorlige rettighetsbrudd. Innenfor konteksten av arabisk tribalisme blir konvertering ikke bare sett på som et svik mot troen, men også mot familien, klanen og den arabiske etno-nasjonale identiteten. Ansett som frafalne, en forbrytelse som er straffbar ved lov i Qatar, møter konvertitter diskriminering og trakassering fra samfunnet, og risikerer til og med døden. Konvertitter, både urfolk og utenlandske, møter høyt press for å si fra seg sin kristne tro fra familiemedlemmer, arbeidsgivere og lokalsamfunnet» (World Watch List 2022). (Oversatt til norsk av Dagen.)

Konvertitter fra islam er altså de som rammes hardest både av privat forfølgelse og offentlig undertrykkelse. Dette vil gjelde både for landets egne innbyggere og for fremmedarbeiderne med islamsk bakgrunn.

Church City

I 2005 tillot Sheikh Al Thani bygging av kirkebygg for kristne fremmedarbeidere i Qatar, som til da hadde holdt samlinger i private hjem. Samtidig forbød myndighetene de troende å avholde private religiøse samlinger utenfor islam.

All kristen aktivitet er kun tillatt for utenlandske statsborgere, og henvist til et eget komplekst sør for hovedstaden Doha; Mesaymeer Religous Complex, eller kirkekomplekset. Ifølge det danske nettstedet religionsfrihed.nu er det mellom 75.000 og 100.000 fremmedarbeidere som ukentlig besøker gudstjenester i komplekset, som også går under navnet Church City.

Men kirkene huser på ingen måte alle dem som ønsker å delta. Et eksempel hentet fra det danske nettstedet er den katolske kirken Church of our Lady of the Rosary som rommer 2700 mennesker, mens det ukentlig er 15.000 som oppsøker samlingene.

Anklaget for proselyttisme

Aktiviteten i komplekset er strengt regulert og overvåket, og plassert under landets utenriksdepartement. Byggene kan ikke ha kristne symboler på utsiden og samlingene kan ikke annonseres offentlig, da dette anses som ulovlig proselyttisme.

Om en utenlandsk arbeider har en kristen tro, er det allikevel ikke sikkert at han eller hun kan praktisere denne. Kristne helligdager er selvsagt ikke offisielle fridager i muslimske land, og arbeidsdagene er ofte lange og krevende.

Gud glemmer ikke Afghanistan

Å snakke om kristen tro til muslimer er strengt forbudt. Og skulle en kristen fremmedarbeider bli anklaget, eller mistenkt for proselyttisme, er den vanligste sanksjonen utkastelse fra landet. Ifølge Word Watch List forekom det både arrestasjoner og utkastelser av kristne migrantarbeidere, anklaget for proselyttisme, i 2021.

Fremmedarbeidernes rettigheter og tro

Fremmedarbeiderens manglende rettigheter er veldokumentert. Det dreier seg om lav lønn, inndratte pass, lange arbeidsøkter under farlige forhold, skader og dødsarbeidsulykker, dårlige boforhold og slavelignende tilstander på arbeidsplassene. For mange kristne migranter kommer i tillegg et press fra muslimske arbeidsgivere til å fornekte sin tro og konvertere til islam. De kristne arbeiderne er også langt mer utsatt for overgrep og seksuelle krenkelser enn muslimske fremmedarbeidere.

I 2021 ble det rapportert om en rekke voldshendelser mot kristne fremmedarbeidere da samfunnet gjenåpnet etter måneder med koronanedstenging. Moskeene hadde åpnet, men ingen av de kristne menighetene fikk gjenoppta sin virksomhet. Dette opplevde fremmedarbeiderne som urettferdig, og protesterte. Protestene utløste en voldsbølge mot migrantarbeidere, noe som gir et merkbart utslag i World Watch List i 2022.

Kvinner og menn

Som i andre arabiske land vil forfølgelse av kristne arte seg ulikt avhengig av kjønn. Mens kvinnene med all sikkerhet vil bli fratatt omsorg for egne barn, tvangsskilt fra sin ektemann og risikert æresdrap, vil menn miste jobb og mulighet til å forsørge familien, i tillegg til å miste sine sivile rettigheter.

Enslige kvinner vil med stor sannsynlighet bli tvangsgiftet med en muslim, og på den måten igjen blitt regnet som muslim (altså tvangskonvertert). Gifte menn kan også miste kone og barn, da både kvinner og menn mest sannsynlig vil bli utstøtt av sine familier.

Så kunne man spørre hvorfor ikke vestlige medier er interesserte i å skrive om mangelen på trosfrihet, religionsfrihet og forsamlingsfrihet i Qatar. Jeg kan ikke finne noe annet svar enn at disse rettighetene ikke er nevneverdig viktige for vestlige journalister heller. Religion og religiøs praksis ses på som en privatsak som ikke har plass i offentligheten.

La oss som tror derfor løfte fram våre trossøsken i det strengt regulerte og farlige landet for dem som bekjenner seg til Kristus, ikke minst nå under Fotball-VM.