Mannens kall og ansvar

Jeg vil gjerne nevne et lite utvalg:

Sara, og senere Rebekka, som lot sine menn gjemme seg i skjørtene sine da mennene fryktet for sine egne liv. 1. Mosebok 20 og 1. Mosebok 26,7 ff. Lydige og modige kvinner.

Deborah, overgitt til Gud, profetinne, høyesterettsdommer, og ledende militær som ledet Israel i 40 år. Dommerne 4. Veldig lærerik og oppmuntrende historie om hvordan Gud gav sin Ånd og sin tillit til denne kvinnen.

Hanna, 1. Samuelsbok 1 ff, som gav tilbake det kjæreste hun hadde, sin sønn. Hennes hjerte og lydhørhet og tillit til Gud ble til frelse for Israel, og til lærdom for senere generasjoner.

Hulda, 2. Kongebok 22, en profetinne som ble oppsøkt av prest og konge og som fikk tale ut Guds dom og Hans profeti, og tenne gnist til en av historiens største nasjonale vekkelser.

Maria, Jesu mor, den unge jomfru, som ikke visste av mann og som ble befruktet fra himmelen. Hvilken tillit Gud gav denne unge kvinnen! Han betrodde henne Sin egen Sønn!

Hvilket privilegium er det Gud selv gir til oss kvinner! Maria Magdalena, som ble tilgitt så mye. Hun vasket Jesu føtter med sine tårer, tørket dem med sitt hår, viste sin inderlige kjærlighet til mannen, Jesus Frelseren, som hadde frelst henne fra synd og elendighet. Hun gav det hun hadde. Fariseeren, derimot... Lukas 7,36

Også i dag har vi mange gode kvinnelige forbilder som ikke går på akkord med Guds ord for å vinne seg et navn, eller som må trampe på mannen for å hevde seg. Kvinner som ærer Gud med sine liv, som følger Jesus og som også får lide for det!

Jeg vil nevne en sorg og et savn til slutt, og det er: Jeg savner iveren og engasjementet når det gjelder å målbære høyt og ofte hvilket kall og ansvar mannen, som er skapt i Guds bilde har for sin hustru og sine barn.

Hva Bibelen sier om mannens ansvar for å leve i vennlighet, kjærlig omsorg for den svakere part. Oppmuntre til å tjene Gud med de gaver kvinnen måtte ha. Passe nøye på sitt eget når det gjelder liv og tjeneste, og ikke flytte fokus fra sitt eget liv og over på kvinnen.

Jeg takker min Gud for de menn og ledere som ennå har ryggrad til å stå i stormer som bryter mot Ordet. Men det hovmod som er lagt for dagen i Dagen under mann og kvinne savner sidestykke.

I Dagen 5. august skriver Rune Østerberg: «...dette frafall har spredd veldig om seg det siste tiåret» (og sikter da til kirker og menigheters bruk av kvinner til forkynnelse og ledelse.)

Og videre: «Nå er det ikke bare folkekirken, Misjonsforbundet og Metodistkirken som bruker slike...» sitat slutt.

Denne mannen tar seg ikke bryet med å bruke ordet kvinner, men slike, som om vi er noe unevnelige og foraktelige.

Men så kommer utsagnet som er toppen av hovmodet: «Nå er det bare små kirkesamfunn som DELK, Doulos-nettverket, Strandebarm, Messiaskirken, Nordisk-katolsk kirke og LBK (med få unntak, samt de før-reformatoriske kirkesamfunnene) som våger å stå på bibelens ord i denne saken. Guds folk anbefales derfor å støtte opp som disse som fortsatt har grunnlag for liv og Ånd i seg! »

Så, ta deg i vare for hovmodet, Rune Østerberg!