At somalier betyr å være muslim er en myte og et mantra

Det er spennende å følge med på som det som skjer i Somalia og blant somaliere i diasporaen. Det er noe av det mest interessante i den globale kirke i vår tid.

Den kristne databasen Operation World skriver i siste oppdatering: «Afrikas mest «mislykkede stat» (failed state) kan kanskje endelig erfare litt stabilitet. Somalia har fått et parlament og nasjonalt anerkjente ledere etter 20 år uten en effektiv sentral regjering. Den militante islamistgruppen Al Shabab (som er knyttet til Al Qaida) har trukket seg tilbake fra de største byene, men har fortsatt innflytelse i områder med mer spredt befolkning.

Al Shabaab fokuserer mindre på å kontrollere områder og mer på å spre terror.» Operation World oppfordrer til bønn for Somalia.

Det har vært et mantra i Somalia i 400 år at «en somalier er muslim». Noe annet har vært utenkelig, både for folk flest, i de mange klanene og hos myndighetene. I hver moské har det blitt understreket fredag etter fredag. Radikale imamer forbanner i Youtube-taler alle «vantro». Fornektelse av Alla og Muhammed ses på som en forbrytelse mot folkets enhet.

Derfor ser du ikke at millioner blir kristne

Statistikk og historie understreker «mantraets» gyldighet: Nær 100 prosent av folket har i flere hundre år bekjent seg til islam. En konsekvens er at den kristne kirke har vært en forfulgt kirke siden islam etablerte seg i Somalia på 700-tallet.

Forfølgelsen har vært mest brutal etter kommunistregimets fall i 1991 da islamister overtok. Det muslimske brorskapet og Saudi-Arabia fylte det politiske og religiøse tomrommet med radikal wahhabisme (en retning innenfor sunniislam, red.anm.) og opprettet utallige madrasaer (koranskoler) som alle barn og unge måtte gå på. Slik ble ikke minst unge radikalisert.

Samtidig ble landet kastet ut i en brutal borgerkrig. Folk og klaner som hadde levd fredelig sammen, ble nå intense fiender. Det var neppe en eneste familie som ikke opplevde at noen av deres menn ble drept.

Samtidig med at mange ble radikalisert, var det andre som tok avstand fra islam. De kunne ikke forstå at islam var «fredens religion», slik det ble sagt i moskeene.

«Muslimene kommer! Muslimene kommer!»

Mantraet om at en somalier per definisjon er muslim er i ferd med å slå sprekker. For det første er det sterk kirkevekst (kristen vekkelse) både i Somalia og i diasporaen. De mange Facebook-sidene for nye somaliske kristne er ett eksempel. Her deles vitnesbyrd (Somalis4Christ, New Somali Christians osv.), her drives det kristen apologetikk og diskusjoner med muslimer, og her drives det systematisk bibelundervisning (New Somali Christians' Bible Study).

Et ektepar driver Somali Christian TV. Sister Maryama har skrevet en biografi om sin reise fra islam til kristen tro, «From The Crescent to The Cross» (Fra halvmånen til korset).

For det andre leverer Dr. Ali Aweis, generalsekretær i det somaliske bibelselskapet, en grundig analyse av Somalia generelt og av den kristne historien spesielt i sin omfattende bok «Understanding The Somali Church» (Forstå den somaliske kirken). Boken forteller at mantraet om at en somalier per definisjon er muslim, i historisk lys er en myte. Kristen misjon startet arbeid rundt 1881, og mange somaliere kom til tro på Jesus. Kristne fikk stor innflytelse på mange samfunnsområder.

Ikke minst i vår tid, med mange omvendelser til kristen tro, blir det en myte at en somalier = muslim.

Kirkens historie i Somalia er (selvsagt) mye eldre enn islams, fordi kristendommen er 600 år eldre. Historisk og arkeologisk forskning forteller følgende (mer informasjon om dette i Ali Aweis bok): Apostelen Tomas kom til øya Sokotra nord i Somalia på sin vei til India. Han forkynte evangeliet, og det ble bygget en kirke.

Kristne jenter bortføres - og blir sjelden gjenforent med sine familier

Oppdageren Marco Polo (1254–1324) skrev om Sokotra: «Innbyggerne er døpte kristne, og de har erkebiskop som er knyttet til kirken i Bagdad.»

Da jesuittmisjonæren Francis Xavier (1506–1552) kom til Sokotra, beskrev han folket slik: «De er stolte av å kalle seg kristne. De kan ikke lese eller skrive, men de går i prosesjoner med kors, de har prester og de samles til gudstjenester.»

Så sent som på 1600-tallet forteller et vitnesbyrd at her var «et folk som sto imot den islamske flodbølgen 1.000 år etter Muhammed».

Byen Zeila ved grensen til Djibouti var en kristen by. Både arabiske og persiske vitenskapsmenn skrev om dette rundt år 1000. De kristne var abyssinske kristne. Men bare et par hundre år senere kom Zeilas innbyggere til å spille en viktig rolle i spredningen av islam til andre områder av Somalia.

Arkeologer har funnet korsmerker fra den kristne tiden fram til år 700 på mange gravsteiner.

Kristen misjon startet opp igjen rundt 1881, både med katolske og protestantiske misjonærer. «De fire store» er fransk katolsk misjon, svensk luthersk misjon, mennonittene og Sudan Interior Mission.

Disse misjonene gjorde et stort arbeid innen skolevirksomhet, diakonalt arbeid og kirkeplanting. Islamske ledere så med stor misnøye på at mange somaliere ble kristne. Etter hvert ble kristne somaliere ledere på mange områder i Somalia, både innen politikk, militæret og utdanning. Ali Aweis nevner mange av dem i sin bok.

Jødisk tilstedeværelse er enda eldre. Det var flere stammer som hevdet jødisk opprinnelse. Flere arkeologiske og historiske funn bekrefter dette. Den mest kjente stammen kalles Yibir, en annen skrivemåte for hebreere. Men også disse stammene har blitt islamisert.

Hvordan oppsto myten?

Islam er en arabisk religion. Muhammed, islams profet, var araber. Koranen er på arabisk, og alle sanne muslimer må resitere den på arabisk. Bønner i moskeen bes på arabisk. Det er ikke uten grunn at muslimske nasjoner (som Sudan under al Bashir) hadde som program at alt måtte arabiseres; språk, navn, kultur, etnisitet og så videre.

Somalia ble tatt opp i Den arabiske liga, enda somaliere etnisk sett selvsagt ikke er arabere. Noen klaner og stammer begynte å føre sine slekter tilbake til Muhammed, selv om det ikke finnes noe historisk grunnlag for det. Det er kun religiøse grunner. Muslimer skiftet navn fra tradisjonelle somaliske navn til arabiske. Det er en innebygget forståelse i islam at all førislamsk historie viskes ut. Alt begynner med Muhammed og på den tid et folk aksepterer islam som sin historie.

«Det er vanskelig å tilgi Boko Haram»

På denne måten oppsto mantraet og myten om at det å være somalier er identisk med å være muslim. Men nå slår mantra og myte sprekker. Slik en også har sett det med berberfolket i Algerie. Inntil for få år siden var antall kristne berbere forsvinnende lite. Men så begynte de å oppdage sin kristne historie: De hadde jo vært et kristent folk før islam rullet over Nord-Afrika.

Somalias våpenskjold ble utformet i 1953 av en gruppe innen Somali Youth League. De fleste var muslimer, men lederen for Somali Youth League var kristen. På toppen av skjoldet er det tre hele hoder, og i hvert av dem er det et kors.

Korset har spilt en stor rolle også blant muslimer gjennom mange hundre år. Det kristne symbolet er blitt tegnet på pannen som et tegn på velsignelse og beskyttelse. Selv muslimske imamer har brukt dette tegnet. Det er først de radikale islamistene som etter 1991 har protestert mot å benytte korstegnet.

Misjonærene, for eksempel fra svensk misjon og Sudan Interterior Mission, var strategiske. De lærte opp nasjonale somaliere til å lede husmenigheter. Det var en hovedårsak til evangeliets utbredelse og kirkens overlevelse, ifølge Ali Aweis. Og husmenighetene har bestått til denne dag. Under den intense forfølgelsen siden 1991 har husmenighetene vært redningen.

Forfølgelsen har funnet sted på mange plan, slik World Watch List fra Åpne Dører forteller. Den skjer i familie, i klan og stamme. Den iverksettes fra moskeer og lokalbefolkningen. Og ikke minst fra den radikale islamistgruppen Al Shabab.

Føderale lover sier, i samsvar med islamsk sharia, at frafall fra islam er jevngodt med forræderi og skal straffes med døden. Mange videoer med taler av radikale imamer krever at kristne henrettes på stedet. Det er endog utstedt en fatwa om at somaliere i Europa som vender seg bort fra islam, må drepes.

Midt i alt dette er det grunn til å være optimist til kirkens overlevelse og vekst. Generalsekretæren i det somaliske bibelselskapet sammenligner situasjonen med de kristnes situasjon i Romerriket. Han siterer Tertullians ord om at «martyrenes blod er den kristne kirkes sæd».

Frimodige vitnesbyrd fra nye somaliske kristne, både i Somalia og i diasporaen, forteller om en jesusbegeistring og fryktløshet som en skal lete lenge etter i vestlige kirker. Statistikken fra Operation World forteller om kirkevekst.

Vi må bare si: Be for Somalia. Gud har en plan for dette folket.