Maria, tenåringsjenta med uventet himmelbesøk
På samme måte som du, vil også vi leve i forventning til din sønns komme, Maria.
Hvem av oss har hatt besøk av en engel? Du fikk det, Maria, ei ung jødinne i det okkuperte Israel! Nasaret var ikke akkurat verdens navle, og du var neppe på noen «ti-på-topp-kjendis-liste» verken der, i Roma eller i Jerusalem. Men Gud så annerledes på det.
Det hørtes et sus i luften som av vinger. En lysende, djerv skikkelse åpenbarte seg. Engelen Gabriel. Ordene. Det overveldende budskapet fra den høyeste Gud. Selv lyset fra navnet Josef bleknet. I alle fall ut denne dagen.
Alene sitter du, Maria, fjetret inne i huset. Utenfor summer livet som før. Fårene breker. Barn huijer og skriker. En barsk mannsstemme bryter gjennom alle lyder med en ordre til et par late arbeidere. Støvet virvles opp fra travle forbipasserende foran det åpne vinduet der du titter ut.
Du ser, og ser ikke. Du hører, og hører ikke. Hvem kan fremdeles være fullt tilstede i denne verden som har sett hva du så, og hørt hva du hørte?
Fra å være «ingen» ble du «alt». Guds sønns mor. Hvem kan forholde seg til en slik grensesprengende tanke? I tillegg skal du bære barnet i ni måneder. Underets barn. Den lovede Messias. Er du virkelig en av oss, Maria? Ei vanlig ungjente, som gjør sine plikter og svinser rundt sammen med venninnene dine? Det er ikke mange som virkelig kjenner deg, men Gud gjør.
– Du har funnet nåde, sa engelen, hos Gud. I det kunne du hvile. Inkarnasjonens ufattbare virkelighet skulle vokse i din mage.
– Jeg er Herrens tjenerinne, var svaret du gav. Slik så du det. Gud hadde gitt deg en oppgave, og det var nok for deg at Den høyeste hadde sagt det. Han visste hva han gjorde. Det hadde du lært i de små ting i hverdagen. Da holdt det nok for de store og ubegripelige sakene også.
Men hvor skulle du gå med denne bomben av en nyhet i brystet? Guds sønn skulle fødes, og du bli mor til hele verdens frelser. Forkynte du det ute på gata ville de ropt «gal» etter deg, og foreldrene dine måtte tro at deres kjære Maria hadde mistet forstanden.
Med ett gikk tankene til din forlovede, Josef, og motet sank noen hakk. Hvordan skulle du fortelle ham at du var gravid uten noen seksuell kontakt mellom dere? Hvordan kunne en mann forstå noe slikt?
Guds omsorg var der. Han visste råd. Sa ikke engelen at ikke noe var umulig for Ham?
Din omsorgsfulle Skaper hadde sørget for en løsning. Den lå der allerede. Tett ved deg. I din egen familie – Elisabeth. Herren hadde gjort en under for henne også. Enda en nyhet hadde engelen Gabriel avslørt, den at hun skulle bære fram Johannes, ørkenprofeten som skulle rydde vei for sønnen din, Jesus, forberede Israels folk slik at de tok imot sin Messias når han stod fram.
Du tok fatt på veien til henne. Småløp mer enn du gikk. Et underlig møte skulle finne sted mellom dere to som hadde grepet om det ufattelige. En forening i glede og hyldest til Den allmektige, han som ser til småfolk, og gir dem en gunst som verden aldri før har sett.
Med lovprisning utøste dere hjertene for Gud og hverandre. Uten denne kusinen hadde du vel gått i stykker. Tross alt var dere kvinner av kjøtt og blod med behov for å dele tanker og følelser rundt et svangerskap – de mest eksepsjonelle graviditeter noen gang.
Tre måneder senere reiste du tilfreds hjem, og bare for å ha nevnt det før du rekker helt fram: Din framtidige mann har også hatt besøk av en engel. Josef står klar til å ta imot deg med åpne armer. Verne deg og barnet. Være medhjelper i den veldige oppgaven å gi verden den jul som ennå feires over hele jorden.
Jeg fantaserer bare, men tenker at du hører ekkoet av «Et barn er født i Betlehem» idet du skimter Nasaret i det fjerne. Tusener av kirkeklokker slår, millioner av mennesker hyller sønnen din, Guds egen sønn, og ærer deg, Maria.
Det er langt fra bare lett, det som ligger foran deg. Men Han som kalte deg og lot sin høyverdige engel besøke deg, skal føre deg gjennom alt dette.
På samme måte som du, vil også vi leve i forventning til din sønns komme, Maria.