Marias hemmelighet ble vår mulighet og Israels håp!

Mødrene i Nasaret møttes nok til uformelle samvær, slik nabokoner møtes i dag. Barna blir fort et tema i samtalen, og søskenflokken ble stor den gangen også, som for hundre år siden i vårt land.

Jesus hadde allerede fått flere brødre og søstre, og de skikket seg trolig vel de også. Nabofruene var nysgjerrig på hva det ble til med Jesus, siden han var svært opptatt av de gamle Skriftene som ble sitert i synagogen.

Men Maria følte ikke for å fortelle alt hun visste om sønnen hun var så stolt av. Hun hadde en god hukommelse. Femten år tidligere fikk hun høre ord som hun bevarte i sitt hjerte. Ordene ble gitt henne rett etter den spesielle fødselen i Davids by Betlehem:

«Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. Og det skjedde, da englene var faret opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet. Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne. Men Maria tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte. Gjeterne vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem.» (Lukas kap.2)

Overlever kristendommen der den oppstod?

Jo, Maria husket den spesielle natten, og det hyrdene sa, en Frelser er født i dag, som er Messias, Herren. Maria husket også de tre første månedene i svangerskapet, der Jesus var bare et foster og hun reiste på besøk til sin slektning Elisabet. De to kvinnene samtalte og hadde felleskap i tre måneder. Det ble også klart for begge at gutten Elisabet bar på skulle være en veirydder for Jesus.

Maria husket også fra oppholdet i Betlehem det spesielle reisefølget, vismennene fra Østerland, som hadde spurt seg for hvor en konge skulle fødes, og endelig fant de barnet stjernen hadde guidet dem til!

«Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.» (Matteus kap.2)

I møte med ensomhetens pandemi, minner Jesus Kristus oss om at vi ikke er alene

Jovisst var det fristende i venners lag å legge ut om eldstemann, som både var utpekt til Frelser og Konge. Engelen Gabriel hadde sagt henne ni måneder før fødselen:

«Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

Femten år senere startet endelig Jesu offentlige gjerning, etter å ha blitt introdusert som lovet av Døperen Johannes, Elisabet og Sakarias sin sønn. Så fulgte tre gode, men også dramatiske år, der Jesus oppfylte det som var forutsagt om han i de gamle Skriftene, Peter sa en gang:

«Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.» (Apg. Kap. 10).

«Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen…»

Israels håp

Nå er det gått ganske nær to tusen år siden Jesu himmelfart. Legen Lukas som gav oss teksten til det vi kaller «juleevangeliet», skrev i det første kapitlet av sin andre bok, Apostlenes gjerninger, litt om dette med Jesus som konge. Det kan gjerne forklare hvorfor de ordene Maria hørte, ikke ble oppfylt til fulle i hennes levetid.

En jul med et ubehagelig bakteppe

På den tid var Maria omkring femti år, og hun holdt sammen med disiplene. De yngre Jesu brødre var også der i lag med den utvidede flokken av disipler. Ordene som følger er 
utdrag av en viktig hilsen til disiplene like før hans «take off», Kristi Himmelfartsdag:

«De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt.»

Hele verden trenger Jesus som Frelser og Konge, og Jerusalem venter på sin Messias. Bibelens bøker sier mye om Kongen som kommer til folket som er samlet fra alle verdens hjørner:

«Min tjener David (det vil si Messias) skal være konge for dem alle, og … så skal de få bo i landet jeg gav min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. Både de og deres barn og barnebarn skal bo i det til evig tid, og min tjener David skal være deres fyrste for evig». (Esekiel 37)
.

Marias Sønn er ikke ferdig med sin gjerning. La oss gjemme ordet i våre hjerter slik Maria gjorde. Jeg fikk en vakker julehilsen for noen tiår siden fra en munk i Dubrovnik, en dominikaner og dyktig musiker jeg møtte sommeren før på et kloster ved Genesaretsjøen:

«Let us like Mary bring Jesus to others».

Herren vil selv i sin tid bringe Jesus, Messias, tilbake til Israel og Jerusalem!
 La oss forberede hans komme ved å invitere Davidssønnen som Konge i våre hjerter.