Marie Monsen inspirerer mange, lenge etter sin død

To misjonskonferanser på under en måned. Det er den lukrative situasjonen for kristne på Vestlandet i høst.

Denne helgen arrangeres M28 i Credokirken i Bergen med unådde folkegrupper som fokus, og i begynnelsen av oktober ble misjonskonferansen «Mission» avholdt i Kristkirken i byen.

Arven etter Marie Monsen

Temaet på sistnevnte var «Arven etter Marie Monsen», og jeg fikk med meg noen av møtene der.

Marie Monsen (1878-1962) var i mange år utsending i Kina for det som i dag er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Hun vokste opp i en kristen familie i Bergen, og livet, troen og misjonsinnsatsen hennes har satt kristne langt utover Norges grenser i brann.

Hadde ett budskap

Isaac Liu, sønn av broder Yun som skrev biografien «Den himmelske mann», var en av gjestetalerne. Lius bestemor, en enkel kinesisk dame, hadde i bunn og grunn kun ett budskap når hun talte:

– Av Marie Monsens hadde hun lært at hvis du har problemer, må du gå ned på kne og be i Jesu navn, sa han.

Siden Liu vokste opp tett på foreldre og besteforeldre, var bønn noe som ble innprentet i ham tidlig.

Leste på sengen

Noralv Askeland, misjonær på Filippinene, har også et sterkt forhold til bergensmisjonæren. Moren hans ga ham bøkene til Marie Monsen mens han ennå bare var en guttunge. Han leste de korte stykkene i sengen om kvelden.

– At min mor foret meg med dette er jeg glad for i dag, sa han.

Ba på sine knær

Ifølge Liu, som er pastor i en menighet som han selv har grunnlagt i Frankfurt i Tyskland, lever arven videre i dagens Kina. Han fortalte om en eldre mann som oppsøkte ham på hotellrommet mens han var i hjemlandet for tre år siden. Da han ikke rakk siste buss, inviterte Liu ham til å overnatte. I tretiden om natten våknet eksilkineseren av en spesiell atmosfære i rommet.

– Jeg så at denne mannen hadde bøyd kne ved sengen og ba. Selv var jeg trøtt og sov videre, forteller han.

Da han igjen åpnet øynene ba gjesten på sine knær fremdeles. Han hadde bedt i to timer.

– Da unnskyldte han seg og sa han håpet at han ikke hadde bedt for høyt.

Hemmelighet

Liu sier at mannen, en analfabet og grønnsaksbonde, forklarte at broder Yun hadde gitt ham ansvar for 30 menigheter da han rømte fra Kina. Fordi han opplevde ansvaret som veldig stort, stod han opp midt på natten og ba.

– Han sa: Det har vært min hemmelighet siden din far forlot landet.

Ba om et vers

Arnt Jakob Holvik styrte samtalen mellom Liu og Askeland. Han leder Influx-nettverket som er engasjert både i menighet og misjon, og fortalte at han regnet Marie Monsens trosteologi som noe av det sterkeste han hadde lest.

– Hun var ofte syk. Da gikk hun til Bibelen, leste og ba Den hellige ånd om å gi henne et spesielt vers. Det ble som et personlig løfte inn i omstendighetene, og hun stod på det løftet helt til hun ble leget, eller til situasjonen ble løst, sa Holvik.

Ba i 20 til 30 år

En vekkelse i Korea skapte en stor og inderlig lengsel i Marie Monsen etter at noe lignende skulle skje i Kina, men på Edinburgh-konferansen i 1910 var det stemmer som fremholdt at det ikke var mulig på grunn av forskjellen mellom de to landene.

– Først ønsket hun å reise og se vekkelsen i Korea, men så opplevde hun det slik at Gud sa at det samme kunne skje i Kina hvis hun bare ba. Vi fant at hun ba i 20 til 30 år til vekkelsen kom, forteller Holvik.

Han finner trøst i denne opplysningen med tanke på situasjonen i Norge.

Skam

Marie Monsen selv følte skam og mente at hun var ukvalifisert til å være ute på misjonsmarken, forteller Askeland.

– De første 25 årene var det lite å rapportere hjem om. Hun sa at hun var der først og fremst for sin egen del, og for at hun skulle bli endret.

Askeland viser til boken G. Carlberg: China in Revival (1936), som han har hjemme, og sier at Marie Monsens navn ofte dukker opp der i forbindelse med vekkelser.

– Gud brukte henne igjen og igjen. Hun måtte gå en lang vei og lære ikke å skape dette selv, men å stole på Den hellige ånd slik at det som kom skulle være ekte, sier han.

– Må forkynne korset

På spørsmål fra Holvik om hva kristne i Norge kan lære hvis vi vil oppleve vekkelse, svarte Askeland:

– Vi trenger å forkynne korset. Vi må forstå at det er ingenting i meg som kan gjøre noe. Jeg vil være et kar som Gud kan bruke. Når han gjør det, blir det ekte.

Misjonæren sørger over at menigheter ofte prioriterer å skape en fin atmosfære slik at det blir en lavere terskel for ufrelste til å komme.

– De blir ikke født på ny. Det blir aktiviteter, nesten som en hobby. Jeg hører aldri disse menneskene vitne om Jesus, om blodet som renset dem og hvordan han endret livene deres.

– Prøver på selvledelse

Askeland vil ha vitnesbyrdet tilbake.

– Vi må snakke om frelsen som Gud har gitt oss.

Isak Liu sa seg enig.

– Vi vet hvordan vi skal be og synge og virke åndelige. Vi prøver ofte å bedrive selvledelse og det fungerer til et visst nivå. Hvis du kommer inn i Guds nærvær vet du imidlertid nøyaktig om du følger Kristus eller ikke.

Klatret ut av vinduene

Marie Monsen hadde som en av sine leveregler «aldri å plukke umoden frukt».

– Hvis ikke Den hellige ånd virket i hjertene til folk sendte hun dem til rommene og ba dem søke Gud. Hun kunne gjøre det tre til fire ganger til de var klare. Hun var redd for at følelsene lekte med mennesker og ventet på Den hellige ånd, sier Askeland.

Asbjørn Aavik, også han kinamisjonær for NLM, har fortalt om erfaringer med Marie Monsen, blant annet i sine bøker. Da hun hilste på folk etter møtene, kunne hun se dem i øynene og spørre om de var frelst. Noen av de unge evangelistene, blant disse enkelte av Aaviks studenter, opplevde det som ubehagelig og klatret ut av vinduene for å slippe å møte henne.

– På disse møtene begynte noen av pastorene plutselig å gråte, og snart gråt alle. Det ble syndenød, mens Marie Monsen bare stod der og takket, gjenforteller Askeland.

Min mors bøker

Jeg fikk også bøkene til Marie Monsen av min mor og elsket å lese dem. Nå har det gått lang tid siden sist, og under konferansen satt jeg og tenkte på hvor de egentlig befant seg.

Jeg kjøpte derfor like gjerne de fire som var til salgs. Jeg har tatt fatt på «Bønnens makt». For at leseopplevelsen skal vare en stund, er jeg nøye med bare å lese ett eneste avsnitt hver dag.

I en andaktserie ble jeg nylig minnet om hvor viktig det er å etterfølge en Paulus og trene en Timoteus.

Marie Monsen er definitivt min Paulus.