Leder
Massemordet i Jerusalem minner oss om at Holocaust ikke bare er en historisk hendelse
Den blodige terroraksjonen i Jerusalem ble utført på selveste Holocaust-dagen. Det dødelige hatet mot jøder er fortsatt like reelt.
Terroristen hadde valgt tidspunktet for sin grufulle aksjon med omhu.
Sabbaten hadde inntrått i byen som er jødedommens helligste og dessuten staten Israels hovedstad. Gudstjenestefeirende mennesker var på vei ut av synagogen etter å ha bedt til Gud.
Da tar den 21 år gamle palestineren frem sitt våpen og begynner å skyte mot de forsvarsløse menneskene. Når skuddsalvene til slutt stilner, ligger syv drepte tilbake utenfor gudshuset sitt.
Angrepet i Jerusalem er det dødeligste i Israel på mange år og vekker av den grunn svært sterke reaksjoner. Men mange ser i tillegg den tunge symbolske betydningen som ligger i at den blodige terroraksjonen ble gjennomført på selve Holocaust-dagen.
Da nyheten om de syv jødiske dødsofrene ble kjent, nærmest eksploderte Vestbredden og Gaza-stripen i gledesscener.
Datoen 27. januar markeres over hele verden som en minnedag for ofrene for Holocaust, nazistenes industrielle massemord under Andre verdenskrig. Dette var dagen da sovjetiske styrker nådde frem til og befridde dødsleiren Auschwitz i Polen.
Naturlig nok vekker denne dagen helt spesielle følelser i Israel, jødenes nasjonalhjem.
Intet annet sted i verden finnes det flere Holocaust-overlevende eller familiemedlemmer til personer som døde i masseutryddelsen. Det er med andre ord mange og tunge minner som kommer til overflaten på en slik dag.
Denne datoen var det altså terroristen plukket ut for å gjøre listen over hatefulle forbrytelser begått mot det jødiske folk - fordi de er jøder - enda lengre.
Og reaksjonen i de palestinske selvstyreområdene er om mulig nesten like skremmende som selve drapene. For da nyheten om de syv jødiske dødsofrene ble kjent, nærmest eksploderte Vestbredden og Gaza-stripen i gledesscener.
Videoer viser fyrverkeri som blir skutt opp, folkemengder som synger i gatene, utdeling av godteri til fremmede og sjåfører som feirer ved å tute i bilhornet.
Det hele minner nesten om feststemningen etter at man har vunnet en fotballkamp. Men det er altså drapet på jøder man gleder seg over.
Alt mens man samtidig hyller og takker den islamske guddommen Allah for at han skal ha latt planene om massemord på jøder lykkes.
Både terroraksjonen og det påfølgende feiringen på Holocaust-dagen viser at jødeutryddelse ikke bare er en historisk hendelse. De samme dødskreftene som kostet seks millioner jøder livet under Andre verdenskrig er forsatt høyst virksomme i dag.
Og de koster fortsatt jøder livet.
Derfor må vi fortsatt minnes. Derfor må vi aldri glemme.